Kommentar

Det har allerede kommet flere profetier om hva som kommer til å dominere nyhetsbildet i 2019, ingen har enda berørt hvordan selve fundamentet for vår sivilisasjon angripes av dem som hevder å forsvare den.

«Vi må kjempe for sannheten», forkynte Stavanger Aftenblad i lederen 13. desember, og hevdet at det foregår en kamp mot de som står i frontlinjen for sannheten og det frie ordet, også i land som inntil nylig var å regne for åpne og liberale demokratier.

Det er imidlertid et åpent spørsmål om det er en sammenheng mellom dagens liberale demokratier og sannheten, for hva vi erfarer er snarere det motsatte. Det liberale demokratiet er bygget på tesen om avvisning av troen på en objektiv sannhet, det er derfor riktigere å si at påstanden om sannhet er det liberale demokratiets blasfemi. Tilhengerne av det liberale demokratiet krever at vi forkaster alle ideer om objektive standarder. Dette manifesteres i vår omfattende diskrimineringslovgivning og handler om en fullstendig relativisering knyttet til begreper som kjønn, seksualmoral, religion, etnisitet og nasjonalstaten.

Denne relativiseringen av klassisk forståelse av begrepet sannhet kommer til å bli «toppet» i 2019 med revideringen av straffelovens §185. Revideringen handler om å bytte ut begrepet «homofil orientering» med begrepene «seksuell orientering» og «kjønnsidentitet». Det hele startet for 10 år siden, den 1. januar 2009, da den kjønnsnøytrale ekteskapsloven ble satt i kraft. Fra da av ble begrepet sannhet en illusjon, det var enkeltindividets opplevelse som kom i sentrum, ikke objektive standarder. Myndighetene vil kriminalisere de som fremmer ringeakt overfor dem som for eksempel er født som menn, men som mener de er kvinner. Det biologiske kjønnet avvises nå som utgangspunkt for kunnskapen om kjønn. Straffeloven har omfavnet den radikale kjønnsteoriens påstand om at mennesket kun er identitetsløse nytelsesklumper. Det handler om at biologiske sannheter ikke lenger er gangbar mynt, de kan nemlig brukes til å diskriminere, fremme ringeakt. De som hevder noe annet enn det politisk korrekte, risikerer å bli kriminalisert.

I løpet av 2019 vil dermed alle de områdene som til nå har blitt beskyttet av diskrimineringslovgivningen, også bli beskyttet av straffeloven. Motivet åpenbares dersom en ser nøye etter. Hva vi ser er et kraftig angrep på de som mener at det finnes en sannhet på de nevnte områdene. Det hele skjer uten særlig offentlig debatt, og årsaken er tydelig: De aller fleste mediehus er nemlig enige i den ideologiske plattformen. Motstandere slipper ikke til eller avvises som høyreekstreme. Utviklingen har totalitære trekk, indoktrineringen starter allerede i barnehagen. I Sverige stiller ansatte som er kritiske til utviklingen kun til intervju anonymt. Det liberale demokratiet kjennetegnes av en form for ekstremisme verden ikke har sett før og som vi derfor ikke er forberedt på. Dagens forsvarere av det nye Vi gjør nemlig alt i godhetens tjeneste og nekter derfor folket å diskutere det de er med på.

I 2019 vil vi se at friheten i stadig større grad angripes i navnet til friheten. Vi skal tvinges til å mene at kvinner kan ha penis, at islam er en fredelig religion og at globalismen er vår eneste redning. Når våre medier hevder at det er USA og land i Øst-Europa som truer sannheten, er det riktigere å si at de mener at de nevnte statene truer vår tids liberale demokratis forståelse av sannhet.

Det er i spørsmålet om sannhet den viktigste politiske kampen vil stå i 2019. Det er her grunnlaget for alle andre endringer finner sted.

 

Kjell Skartveit forklarer Yogyakarta prinsippene: