Tavle

Jeg ser ofte for meg Erna, stabbende rundt i hagens utkant, smilende, på stø kurs på korte ustø ben mot stadig nye avtaler.
At jeg alltid reiser med, med kaffen i hånden, byksende etter.
Nei, Erna, nei! Kom her! Ikke –
Nye avtaler å inngå, nye badebasseng å plumpe ut i, nye trappetrinn å falle ned, fremmede bikkjer i bånd å klappe og bli bitt av, nye bilveier, skrikende bremser, veps, hoggorm,
Nei, Erna, nei! Slipp – ikke – nei!
Og Erna som smiler opp mot meg, pludrer lykkelig mens jeg leier henne tilbake i sikkerhet.
Gang på gang.

Erna har jo ikke noe begrep om hva som kan være farlig. Om turer på legevakten, ildrøde gråtende fjes, brennende fingre.

Stabbende labbende pludrende lykkelige Erna.
Som aldri kan si nei.
Nei til den snille ormen, den gøyale vepsen.
Hva finner hun på nå tro.
Som vil bringe oss alle på akutten.
Ikke godt å si!

Gufor et slitsomt kaffiselskap! 😉

Forhåndsbestill Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!