Jeg ser ofte for meg Erna, stabbende rundt i hagens utkant, smilende, på stø kurs på korte ustø ben mot stadig nye avtaler. At jeg alltid reiser med, med kaffen i hånden, byksende etter. Nei, Erna, nei! Kom her! Ikke – Nye avtaler å inngå, nye badebasseng å plumpe ut i, nye trappetrinn å falle […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Arkiverte artikler er forbeholdt abonnenter.
