Gjesteskribent

Historien fra Tolga om brødrene som ble erklært psykisk utviklingshemmede og satt under vergemål, har opprørt en hel nasjon.

De tre nordøsterdølene var uten å vite det registrert som utviklingshemmede, noe som i årevis har gitt kommunen økte statstilskudd uten at brødrene på noe vis har nytt godt av personlige tjenester som følge av statens rause godtgjøring. Senere ble vergemålet opphevet for to av brødrene.

Torsdag opphevet Fylkesmannen i Hedmark vergemålet også for Magnus Holøyen, den eldste i brødretrioen. Dette skjedde etter at han ble intervjuet av NRK på Dagsrevyen. Alle tre brødre hadde lenge kjempet for å få råderetten over egne liv tilbake, men for Magnus skjedde det først etter at mediene grep fatt i saken. Det var VG som i en godt dokumentert reportasje sist lørdag var først ute med å belyse saken. Avisen hadde fulgt brødrene i over ett år og fortjener all ære for sine artikler.

Statsråd Monica Mæland har sammen med justisminister Tor Mikkel Wara og helseminister Bent Høie tatt et initiativ for en uavhengig gransking av den bedrøvelige affæren. Det sier seg selv at de ansvarlige – Tolga kommune og Fylkesmannen i Hedmark – ikke kan granske seg selv. Da bør en også ettergå praksis i alle andre kommuner for å se om Tolga-overgrepene er enestående eller om de inngår i et mer allment kommunalt mønster.

Magnus Holøyen deltok i NRKs «Debatten» torsdag kveld og fremsto som en nokså alminnelig kar. Han svarte godt for seg og lot til å stå meget fjernt fra å være åndssvak, slik psykisk utviklingshemmede gjerne ble omtalt i tidligere tider.

Vi legger til grunn at Tolga kommune nå må gjøre opp for uretten ved å betale en klekkelig erstatning til hver av de tre brødrene.

Men oppgjøret må ikke stanse der. Krenkelsen av de tre mennene må få et personlig etterspill for de som har stått for uretten. Statsansatte kan avskjediges for å ha vist grov uforstand i tjenesten. Straffeloven har også bestemmelser om dette.

Men her dreier det seg om sovende paragrafer. Når det begås urett i offentlig sektor, ender det gjerne med en foretaksbot til vedkommende etat. En rektor som vet at en elev mobbes på skolen – og ikke gjør noe med det – får ikke advarsel eller oppsigelse. I stedet får kommunen eller fylkeskommunen en foretaksbot.

Helse Bergen ble nylig ilagt en foretaksbot på 1,5 millioner kroner etter at en lege på Haukeland universitetssykehus feilaktig satte en injeksjon i hodet på en seks år gammel gutt i stedet for en blodåre med den følge at gutten døde. Foretaksboten betyr at det i virkeligheten blir ubehandlede pasienter i kø som får straffen ved at sykehuset får mindre å rutte med. De som syns dette er meningsløst, har et poeng.

Det er ikke tatt ut tiltale mot legen. Det reageres overfor bilister som har opptrådt uaktsomt med døden til følge, men ikke overfor leger som uaktsomt forårsaker andres død. Hadde det vært en vaktmester på sykehuset som uaktsomt hadde forvoldt noens død, ville det nok blitt reagert. Slik virker klassesamfunnet.

Tolga-affæren bør lede til en ny standard hvor folk i offentlig tjeneste ikke slipper lett unna når de forgriper seg på andres velferd eller menneskerettigheter.

 

Ragnar Larsen har lang fartstid i pressen, som redaktør i Arbeidets Rett, Røros, Nordlands Framtid, Bodø og til sist Haugesunds Avis. Innimellom Nordlands Framtid og Haugesunds Avis var han i ni år banksjef i Nordlandsbanken.