Gjesteskribent

Meningsmålingen som TV2 publiserte mandag, er en ny bekreftelse på at det for Arbeiderpartiets del er langt mellom lyspunktene.

23,4 prosents tilslutning bekrefter det som gjennomsnittet av alle målinger har vist siden stortingsvalget i fjor høst: Ap er et parti som har mellom 22 og 24 prosent av velgerne bak seg. 

Ved forrige årsskifte lå partiet ikke så langt unna 40 prosent. Valget i fjor høst reduserte stemmeandelen til 27,4 prosent. Senere er alt gått fra vondt til verre.

Lesere som har stelt med førstehjelp, vet at det er viktig for tilskadekomne å bli hjulpet til å ligge i stabilt sideleie inntil det ankommer kvalifisert helsepersonell. Arbeiderpartiet er nå så selvskadet at situasjonen best kan karakteriseres som ustabilt sideleie. Og livreddende hjelp later til å være langt unna.

Den borgerlige regjeringen er ikke mer begeistringsskapende enn at det er fullt mulig for et opposisjonsparti å gjøre innhogg i Høyres og Fremskrittspartiets velgerflokk. Men det fordrer at opposisjonen utfordrer Regjeringen politisk. Og det er akkurat det Ap ikke gjør. Arbeiderpartiet utgjør ikke lenger en forskjell.

Arbeiderpartiets hovedproblem er at partiet ikke har evnet å utforme en politikk som i vesentlig grad atskiller seg fra Regjeringens. I viktige saker står Ap last og brast med regjeringspartiene. Ap klarer ikke en gang utforme sin egen forsvarspolitikk, men lener seg til Regjeringens. Dette har fått katastrofale følger for oppslutningen nordpå. Slik er det på område etter område.

Etter nederlaget i fjor høst kunne en vente at partiet fulgte Trygve Brattelis suksessoppskrift fra tiden etter valgnederlaget i 1965: Å riste tungsinnet ut av rekkene. Det lyktes partiet med den gangen. Det siste trekvart året har partiet ikke en gang prøvd. Tvert om har partiet spent bein for seg selv ved å vikle nestleder Trond Giske inn i kvinnfolkhistorier med den følge at han ble presset ut. Dette forsterket fallet på meningsmålingene. Giske reiser nå rundt i Midt-Norge, samler fulle hus og skaper begeistring blant partifellene. Da Jonas Gahr Støre gjestet Trondheim for noen uker siden, var det god plass i møtelokalet. Den lokale ledelsen gadd ikke en gang å delta.

Men andre deler av opposisjonen har virkelig vind i seilene. Senterpartiet har de siste par årene hevet seg fra 5 til 10 prosents oppslutning etter å ha funnet en nerve som berører mange velgere. Mest har SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vokst. Disse tre partiene hadde på TV2-målingen i går til sammen 17,3 prosents tilslutning.

Og det er denne brokete forsamlingen Jonas Gahr Støre må ta med seg inn i regjeringskontorene om han skulle bli statsminister. Ap må i tilfelle lene seg til en gruppe av venstresosialister sammen med røde og grønne kommunister for å komme til makten. Og få Senterpartiet som medgift.

Et gammelt ordtak forteller at «Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er». I Oslo, Gjøvik, Bodø og Tromsø har Ap nå i tre år regjert sammen med røde og grønne kommunister. Lokale meningsmålinger er katastrofale – for Ap.

Det blir de i enda større grad på landsbasis når det demrer for velgerne hvem det en gang så stolte og sterke partiet har tenkt å innlate seg med.

 

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!