Ødeleggelsene i Syria er enorme. Hele bydeler er redusert til månelandskap. Regjeringssoldater i al-Hajar al-Aswad 21 mai 2018. Foto: Omar Sanadiki/Reuters/Scanpix

Syriske myndigheter har vedtatt en lov som risikerer at flyktningene vil miste deres deres eiendommer og hus. Når et område skal gjenoppbygges har de bare 30 dager på seg til å melde fra om eierskap og de må kunne bevise det.

30 dager er en latterlig kort tid for flyktninger som befinner seg i utlandet uten mulighet til å kommunisere med syriske myndigheter eller følge med på hva som skjer. I mange tilfeller har de heller ikke bevis på eierskap, enten fordi de aldri har hatt det, eller fordi registrene er ødelagt i krigen.

Bare halvparten av alle private boliger var registrert i Syria før krigen brøt ut,

Lov no 10 er derfor et verktøy for å frata store grupper eiedomsretten til hus og eiendom. Det er ikke unaturlig å se den som ledd i Assad-styrets behov for konsoliderig av makten, etter en enorm blodtapning av alawittene som Assad tilhører.

Gjenreising med bismak

Store deler av Syria er ødelagt. Verdensbanken har anslått at det vil koste 300 milliarder dollar å bygge opp igjen landet.

Myndighetene har svart med å gi lokale myndigheter fullmakt til å opprette samarbeidsprosjekter med privat næringsliv for overta ødelagte nabolag og gjenoppbygge dem.

30 dagers frist

Lov 10 fastslår at innbyggere bare har 30 dager på seg for å bevise at de står som eier av eiendom i sonene for å bli inkludert. Om de ikke kan dokumentere det, blir eierskapet overført til lokale myndigheter.

Kaos og forflytninger

Mennesker på flukt flytter inn i hus som står tomme. De opprinnelige eierne kan være bevisst fordrevet, som i Afrin der Erdogans soldater jaget ut kurderne.

Mange som har vendt tilbake bor i hus som har tilhørt andre, ifølge en ung familie som måtte rømme fra Øst-Ghouta. Familien har søkt tilflukt i byen Afrin. Den opprinnelig kurdiske byen ble tømt for folk bare uker før etter at en brutal tyrkiskledet offensiv tvang titusenvis på flukt.

– Ingen vil bo i et hus som ikke er deres eller bruke andres eiendeler. Vi vil alle vende hjem til vårt eget, eller våre byer, men situasjonen har tvunget oss til å flytte inn i et hus som ikke er vårt. Hjemmene vi forlot blir nå bodd i av andre også. Slik er det for alle i Syria, ikke bare oss, sier Umaima al-Sheikh (25) som bor i huset med sin mann og to små barn.

Slik oppstår nye motsetninger.

Konfiskering og fordrivelse

Både Saddam Hussein og Assad har brukt ekspropriasjon og folkeforlytninger som politiske instrument for å bevare makten.

Mer enn 11 millioner syrere har mistet sine hjem, inkludert mer enn 5 millioner som har flyktet fra landet.

Human Rights Watch uttaler at den syriske regjeringen i 2012 innførte to lover som sørget for at de kunne beslaglegge eiendom og løsøre uten videre. Ifølge menneskerettsgruppen har myndighetene tidligere brukt lovverket til å jevne nabolag med jorda som motsatte seg Assads styre.(NTB)

Konsekvenser for Europa

Loven risikerer å gjøre hjemvendelse svært vanskelig for syrere i utlandet. Europeiske land er dermed direkte berørt.

Både Tyskland, Hellas og Libanon, som til sammen huser over 1,5 millioner syriske flyktninger, er bekymret for den nye loven.

Ulrike Demmer, som er talskvinne for den tyske regjeringen, betegnet loven som en kynisk plan som er innført for å konfiskere eiendom som tilhører flyktninger. (NTB)