Formannen for Luton Islamic Centre, Abdul Qadeer Baksh, er også rektor på en lokal skole. Han har venner blant lokale politikere og parlamentsmedlemmer, og samarbeider med lokale myndigheter i et interreligiøst nettverk, Luton Council of Faiths. Han mener også at islam i 1400 år har vært i krig med «jødene», at homoseksuelle ville bli drept i et ideelt samfunn, og han har forsvart avkapping av hender på tyver og pisking av kvinner i samsvar med islamske hudud-straffer. Men ikke noe av dette – som er velkjent eller lett verifiserbart hvis man vil vite det – har gjort ham til paria eller uberørbar. Det lokale politiet har aldri ransaket husene til slektningene hans for å finne noe som kan gi dem et påskudd til å arrestere ham.

Når det derimot gjelder Tommy Robinson, ønsket man fra første stund å gjøre ham til «rasist» eller «nazist», uansett hva han drev med. Islamistene som EDL og lignende bevegelser demonstrerte mot, var uskyldige selv når de ble funnet skyldige, mens de som reagerte mot dem, var skyldige selv om de var uskyldige. Europeiske myndigheter forsøkte å unngå å finne islamistene skyldige, men gjorde alt de kunne for å finne motbevegelsene skyldige.

Det fleste mediene demonstrerte en lignende prioritering. Det mest slående eksemplet var ønsket om å påvise antisemittisme hos enhver motbevegelse, mens man ignorerte den faktiske antisemittismen i den bevegelsen som motbevegelsen var rettet mot. Selv om alle de tyske mediene straks la seg i selen for å bevise at Pegidas ledere eller medlemmer var antisemitter, har de vært nesten like nølende som den tyske regjeringen når det gjelder å identifisere antisemittismen blant salafistene og andre som Pegida sier de protesterer mot. Først etter at regjeringen hadde sluppet inn migrantstrømmen i 2015, begynte regjeringsmedlemmer og medier i Tyskland å innrømme at antisemittismen blant spesielt migranter fra Midtøsten kunne være et problem.

Douglas Murray, Europas underlige død

 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!