Kommentar

Nikolai Astrup: Epletrær som blomstrer

Årets 17. mai er annerledes. Det er første gang vi kan si at avviklingen av Norge som nasjon ikke skyldes en global utvikling, som omfatter alle land, men er en målrettet politikk.

Det skyldes at vi har fått to bøker som grundig redegjør for en uthuling av verdiene Norge ble bygget på. Kaj Skagen viser i Norge vårt Norge at man beholdt ordene, men innholdet ble et annet. Vi har beviser rundt oss på dette hver eneste dag.

Den nye stortingspresidenten Tone Wilhelmsen Trøen blir intervjuet av Alf Ole Ask for Aftenposten. Ask er ingen novise. Han vil ha Trøen til å mene noe om hijab og bunad – sammen. Og hun svarer pliktskyldigst:

– Vi må verdsette at vi er et mangfoldig samfunn. Det viktige for meg er selve feiringen med barnlig glede og å trekke linjene til hvor viktig dagen er.

Lenger ned:

– Hijab og/eller bunad er opptil den enkelte, mener jeg, sier Trøen.

Her gjør Trøen det til et individuelt valg. Men vi vet at hijab ikke er et invididuelt valg. Derfor svikter Trøen de små jentene som får påtvunget hijab. Hun blir nødt for å smile like velkomment til dem som til jentene med kyse. Samtidig ignorerer hun alle dem som reagerer på et et islamistisk plagg blandes med en nasjonaldrakt.

Summen blir negativ for Norges frihet på nasjonaldagen.

Det burde Trøen ha skjønt. Aftenposten la en felle for henne. Hun kunne bare sagt: Det vil jeg ikke mene noe om.

Hun står på balkongen ut mot Karl Johan der ligger blomsterkrukkene på rekke og rad. De veier et tonn. De er der av en grunn og kom opp i november 2017, men den snakker hverken Trøen eller Aftenposten om.

Likevel er de der.

Grunnen til at Trøen ikke «ser» dem og synes hijab og bunad er et individuelt valg er den ideologien som Terje Tvedt beskriver i sin bok Det internasjonale gjennombruddet. Det er vedtatt i det norske Storting i ulike stortingsmeldinger at det ikke lenger er noe som heter norsk kultur og norske verdier. I stedet omfavner vi universelle verdier og rettigheter, og det gjør også alle andre mennesker. Alle vil i bunn og grunn det samme. Derfor er det helt ok at så mange kommer til Norge, for både gamle og nye nordmenn vil bli del av dette nye fellesskapet.

Folk flest er ikke klar over at dette har vært en offisiell politikk siden 1970-tallet og at det er grunnen til at det står så mye tull i lærebøker og at det snart ikke går an å høre på NRK eller lese aviser.

Vi begynner å forstå.

Fredag mottar Document forlag den norske utgaven av Douglas Murrays The Strange Death of Europe. Vekten ligger på ordet strange – merkelig eller underlig. For det er ingenting som tilsier at Europa skal gå under, hvis det ikke var for at de styrende fører en politikk som fører rett i undergangen.

Den store faktoren er selvsagt masseinnvandringen:

“På forskjellige måter klarte europeerne hele tiden å late som om det kunne fungere, for eksempel ved å insistere på at denne innvandringen var normal. Det ble sagt at hvis det ikke fant sted noen integrering av den første generasjonen, så kunne det lykkes med barna eller barnebarna deres, eller med en fremtidig generasjon. Eller det gjorde ikke noe om folk ble integrert eller ei. Hele tiden avfeide vi den større sannsynligheten for at det simpelthen ikke ville fungere. Dette er en konklusjon som de senere årenes migrasjonskrise bare har fremskyndet.”

Den andre og enda mer skjebnessvangre faktoren var at Europa unnsa seg og kastet vrak på sine egne historiske røtter og verdiene som lå forankret i dem:

“For selv massetilstrømningen av millioner av mennesker til Europa ville ikke lyde som noen svanesang for kontinentet, om det ikke var for at Europa samtidig (tilfeldig eller ei) mistet troen på sine egne overbevisninger, egne tradisjoner og sin egen legitimitet.”

Dette er den avgjørende faktoren, for den samme eliten som har invitert islam inn og mener det er fullt forenlig med demokratiet og den kristenhumanistiske arven, har ikke lenger noen standard å styre etter. De driver for vær og vind og de kommer heller ikke til å klare å manne seg opp.

Mange har også aktivt gått over til den andre siden. Dvs de motarbeider aktivt og iherdig grasrotas forsøk på – ikke snu utviklingen, men pense den inn på et annet spor – slik at Europas blir mer på linje med Trumps USA og gjenvinner fatningen.

I den forbindelse er Fremskrittspartiet et problem når lederen i sin tale til landsmøtet og ellers gir inntrykk av at nu går alt så meget bedre. Nei, det gjør ikke det. Det er å kaste blår i øynene på folk.

Et sammefall av krefter – bl.a den regjeringen Siv Jensen sitter i – har som program å sensurere internett sammen med de store tech-selskapene som eier det som foregår der.

Dette er en sensur som rammer høyresiden og den politiske korrekthet gjør ingen forskjell på «høyresiden», «ytre høyre» og konservatisme. Det ser vi daglige eksempeler på. Dvs hvis man regner Høyre for et konservativt parti og bruker det som standard, vil det være mye som faller utenfor.

Men da blir det kanskje nokså tomt? Da er venstresidens seier garantert.

Dennis Prager driver onlineuniversitetet Prager University. Han ble nylig intervjuet av sjefredaktøren for breitbart news, Alex Marlowe. Marlow åpner med å si at han ser en parallell mellom det Prager university gjør og breitbart: De står overfor store tech- og medieselskaper som ønsker, ikke bare markedsdominans, men meningskontroll, og de har for første gang i historien de tekniske midlene til å oppnå det.

You guys are doing something similar to the universities with your online Prager University and you’ve been singled out for attacks by YouTube who is owned by Google who we describe as the Masters of the Universe and you have your content hidden behind 18-and-over firewalls, demonetized and you guys have been singled out in a witchhunt I think and it’s been absolutely appalling. And I think this is going to be the big battle for conservative speech in our time and I want to get your thoughts on that.”

“You’re exactly right, it is the big battle,” replied Dennis Prager. “Because they control speech on Earth more than any other entity ever has been able to, clearly. So this is very scary, the left does not believe in free speech because it doesn’t believe in liberty and it doesn’t believe in competing ideas, it just doesn’t believe in them, it’s not a value, liberty is not a left-wing value. Equality is a left-wing value, there’s a whole host of left-wing values but liberty is not one of them and certainly not free speech, that’s why 48 percent of kids, according to PEW [Research Center], don’t believe in free speech for hate speech.”

Dette er det nye ved vår tid: venstresiden tror ikke på frihet, de tror på likhet. Dette er en så problematisk verdi at de blir fiendtlige til selve motoren i demokratiet: konkurrerende meninger. De tar ikke sjansen. Derfor sier de heller: Shut it down! og kaller ideer de ikke liker for hate speech. Slik får de satt en effektiv stopper for at ideene får korrigert seg selv og de beste vinner. Når blir ytterliggående meninger brukt som påskudd til å blokkere samtalen.

Dette er nytt. Guttunger som Mark Zuckerberg har mer makt over meninger enn fortidens diktatorer. To eksempler: Victor Davis Hanson er en fremragende historiker, og Alan Dershowitz er en av USAs mest kjente advokater, og en forsvarer av the rule of law og Israel.

Victor David Hansen teaching a five minute course on the Korean war is unfit for young people because of pornography or violence is a fraud. It’s obviously a fraud. Alan Dershowitz, a lifelong liberal and Democrat gives a course on the legal foundations of Israel, that’s on the restricted list of YouTube, I mean give me a break, what is the pornographic nature of the Dershowitz video?”

Det som Aftenposten laget oppstyr om: Nakenhet på napalmbildet fra Vietnam-krigen er bare et påskudd. Det er ikke det det handler om. Det er utestengelse av mennesker man ikke liker.

Dette er hva demokratiet trues av. Trusselen kommer innenfor og den kommer utenfra. Fra mange hold. Det folk trenger er klokskap, ledere som sier ting som gjør at folk forstår: Å du skjønner oss, du skjønner hvor vanskelig dette er, og backer oss på de riktige stedene.

I stedet sier våre ledere det motsatte: «Vi skjønner ingenting». Toleranse må tåle intoleranse, alt er like mye verdt.

Resultatet blir kaos.

Demokratiet trenger alle gode krefter for å overleve.

 
 

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.