Kommentar

Bildet: President Xi Jinping står for makt, uinnskrenket makt. På livstid. For Kina handler det om å projisere makt og bli dominerende. Hvor mye respekt har de for en liten nasjon på 3,7 millioner innfødte med mye penger, som ødsler pengene på fremmede? Situasjonen i Sverige er blitt et sinnebilde på hvordan mange i Asia oppfatter Europa.

Vi vet at andre mennesker lever under helt andre system enn vi selv gjør. Før var avstanden stor. Nå er en papirtynn. Den norske serviceingeniøren Arvid Songe Braathen (41) hadde i 2009 et møte med kinesisk arbeidsliv som satte sine spor.

Opplevelsen sier noe om risikoen forbundet med arbeid i diktaturer. Den sier noe om en grimhet under overflaten i Kina. Vi tror at utlendinger er beskyttet, men det stemte ikke.

Songe Braathen skulle på det han trodde var et rent rutineoppdrag. Sjekke vinsjer og pumper på dekk. Han jobbet for Aker-systemet som hadde levert maskiner til to tankskip som var bygget ved det gigantiske Nantong-verftet.

Songe Braathen var ansvarlig for sikkerheten. Han konstaterte at det bare var livbåter til 30 og at det var 150 ombord. Det var meldt dårlig vær og han brukte stoppkortet han var utstyrt med. Det var et slags vetokort. Han kunne stanse operasjonen hvis han anså den for uforsvarlig.

Men den kinesiske lederen hadde ikke til hensikt å stanse testen. Han tok kortet og hev det i søppelbøtta. Songe Braathen ble sperret inne på en lugar.På et tidspunkt ble han slått ned.

Kineserne spyttet på meg, dunket hodet mitt i dekket, sparket og slo. En av dem satte seg oppå meg og rispet meg i halsen med en kniv mens de andre lo. En annen laget en renneløkke og forklarte at så snart vi var kommet ut på åpent hav , ville jeg bli dumpet. Jeg blødde og hadde store smerter. Og underveis kom dødsangsten. Jeg var helt sikker på at de skulle drepe meg.

Det dukket opp en liten båt med tre mann. Songe Braathen trodde de kom for å ekspedere ham. I stedet tok de ham inn til verftet. Der kom to menn i en bil i stor fart, la ham i bakken og satte på ham håndjern. Han ble ført inn i et kontor med mange kinesere med dress og slips.

Opplevelsen på verftet er minst like surrealistisk som til sjøs.

Kineserne forsøkte å tvinge ham til å undertegne et papir, på kinesisk. Songe Braathen nektet. På et tidspunkt reiste kineserne seg og gikk ut. Songe Braathe satt alene tilbake og ventet. Ingen dukket opp. Døren sto åpen. Han tok enn Wenaas-dress over armen for å skjule håndjernene og gikk ut porten. En pirattaxi dukket opp. Han skjønte med en gang at Songe Braathen hadde håndjern. Det var visst ikke første gangen.

I stedet svingte vi ganske raskt inn på et lite mekanisk verksted der de fjernet håndjernene med vinkelsliper og en stor tang. Det var tydelig at de hadde gjort dette før.

Dagen etter kom han seg hjem via Amsterdam.

Den første tiden forto ikke Songe Braathen hvor skadet han var. Han fortsatte å gå på jobb. Han tok en tur til Kroatia. Men så kom spørsmålet om han ville reise til Kina igjen, til et annet verft. Songe Braathen sa ja, selv om han stusset. Han kom ikke lenger enn Kastrup. Han våknet opp på et syekehus i København.

Nå begynte kampen mot Aker som forsøkte å minimere ansvaret.

-Dette var en meget spesiell sak, husker Johan Fredrik Gjesdahl, Kristisand-advokaten som representerte Braathen i retten.

-Han hadde en god sak, men Aker-systemet skapte store problemer. Vi ba om lønnsinformasjon for å kunne beregne hvor mye Braathen ville tjent uten skaden han var påført, men ble møtt med en kald skulder. Aker oppga kun grunnlønn, ikke det Braathen faktisk tjente. Det vitnet om en holdning jeg aldri har opplevd fra en arbeidsgiver tidligere. Og jeg har jobbet med erstatninssaker i 30 år, sier Gjesdahl

Braathens historie kaster lys over en side ved den globale økonomien: Hva med rettighetene til de som sendes inn i områder hvor lovløsheten hersker? Kina er blitt et mektig land. Både selskaper og nasjoner kvier seg for å legge seg ut med Kina. Kineserne liker ikke kritikk.

Behandlingen Braathen fikk vitner om en brutalitet og manglende respekt utlendinger. I det kinesiske systemet betyr rang mye.

Når arbeidsgiver gjør gode miner til slett spill blir den ansatte rettsløs. Det er en side ved det globale systemet som sjelden kommer frem. Det er ikke bare lokale arbeidere som stiller svakt. Det gjør også norske arbeidere på jobb i Kina.

Braathen opplevde å være rettsløs. Dette er en side ved det kinesiske systemet vi sjelden hører om.

Etter hvert som Kinas makt vokser, vil vi møte denne maktbrynden også i Vesten. Kineserne respekterer makt, men hvor mye makt har en liten fiskerinasjon på 3,7 millioner mennesker? Kinesiske medier har allerede begynt å omtale europeere i foraktfulle vendinger fordi de lar seg kolonisere.

Dette er en annen side ved det multikulturelle samfunnet som det ikke snakkes om. At Europas prestisje er synkende. Hvem vil respektere en borger av et land som ikke forsvarer sine egne borgere? En slik oppførsel er uforståelig for kinesere og utløser bare forakt.

 

Syk av skrekk

av Harald Bergslien sto i DN for lørdag 21 april

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!