Sakset/Fra hofta

Er den nye normalen at statsråder tvinges til å gå tilbake på sine argumenter under trussel om mistillit?

I så fall danner Listhaug-saken presedens for at statsråder kan holdes konstitusjonelt ansvarlig for ytringer stortingsflertallet ikke liker, skriver advokat Ole Gramstad Jensen i Dagbladet.

Det var historisk da det var på nippet til å bli regjeringskrise i forrige uke. For første gang ble det reist mistillit mot en statsråd på grunn av en ytring i sosiale medier, en ytring som ikke har noe med forholdet mellom storting og regjering å gjøre. Det parlamentariske rommet ble utvidet til å omfatte en gitt statsråds ytringer på Facebook.

Har stortingsflertallet forstått hva dette innebærer?

Denne betydelige utvidelsen av det parlamentariske rommet har konsekvenser for ytringsfriheten. Dette påpekte da også justisminister Sylvi Listhaug i det hun skrev på Facebook samme morgen som hun fratrådte:

«Jeg har opplevd dette som en ren heksejakt, hvor hensikten til Jonas Gahr Støre tydeligvis har vært å kneble ytringsfriheten på et tema som er noe av det viktigste vi må diskutere for Norges fremtid. Jeg kommer aldri til å godta at debatten legges på Støres premisser. Ytringsfriheten er en viktig norsk og vestlig verdi vi må stå opp for. Jeg kommer aldri til å være en politiker som er lik alle andre. Jeg vil være meg selv.»

Kort etter skrev jurist og menneskerettsekspert Anine Kierulf følgende på sin facebookside:

«Også det rare som sies om ytringsfrihet i dag, er vernet av ytringsfriheten. Men for ordens skyld:

1. Ytringsfrihet gir deg ikke krav på å få gjennomslag for det du mener.

2. Motbør mot meningsinnhold og virkemidler er ikke knebling. Det er andres bruk av den samme ytringsfriheten som du har.»

Men Listhaug ble jo ikke bare møtt med motytringer, påpeker Gramstad Jensen. Hun ble møtt med et vedtak om skarp kritikk, et såkalt daddelvedtak, og med et varsel om mistillitsvedtak. Det siste ville etter Grunnlovens §15 medført plikt for Listhaug til å søke avskjed. Hun ville altså gjennom det varslede mistillitsforslag ha mistet jobben.

Dette er noe mer enn «motbør mot meningsinnhold og virkemidler», det er et inngrep i ytringsfriheten.

«Som ekspert på ytringsfrihet burde Kierulf være mer opptatt av at Stortinget i sitt såkalte «daddelvedtak» feilaktig omtalte en verdivurdering som faktapåstand. Det er et aspekt som har helt uteblitt fra debatten, og som er relevant med tanke på ytringsfrihetens grenser», skriver Gramstad Jensen