Kunstbilde

Jacob Isaackszoon van Ruisdael (c.1629-1682)
Olje på lerret, 103 x 148 cm, Kimbell Art Museum, Fort Worth, Texas.

Gjengivelser av landskap er nesten like gammelt som selve malerkunsten. Men fram til omtrent barokken tjente landskapet først og fremst som en bakgrunn for bildets «egentlige» motiv, mytologisk, bibelsk eller historisk.

Men i først og fremst den nederlandske gullalder på 1600-tallet har landskapsmaleriet blitt en egen genre, og landskapet er ikke lenger bare en bakgrunn. Man kan uten tvil sette det i forbindelse med politiske og økonomiske endringer. Ved siden av kunstnernes tradisjonelle oppdragsgivere, kirke, kongehus og adel hadde det oppstått et velstående nasjonalt borgerskap, og følgende nasjonsbygging i den nederlandske republikk, som erklærte seg selvstendig i 1588.

I alle fall skulle landskapsmaleri få stor betydning for nasjonsbygging i de øvrige europeiske land i de følgende århundrer. John Constable (1776-1837) i England var en stor beundrer av Jacob van Ruisdael, I.C. Dahl (1788-1837) i Norge, hans venn Kaspar David Friedrich (1774-1840) i Tyskland, og noe senere også i Russland, med Ivan Sjisjkin (1832-1898) og hans kolleger blant Vandrerne.

Som et a propos kan vi se på Sjisjkins Rug fra 1878, nå i Tretjakov-galleriet i Moskva.