Sakset/Fra hofta

Espen Teigen følger sjefen sin ut døra i Justisdepartementet. Teigen har hatt ansvar for sosiale medier. Han sier at også dette facebook-innlegget var klarert med Listhaug på forhånd.

 

Klassekampens forside, men den kunne like gjerne vært fra en av de andre avisene. Moxnes sa Sylvi «helte bensin på bålet». Selv kan de tillate seg hva som helst.

 

Dagbladet klarer ikke dy seg, men må stille Teigen et «har du sluttet å slå din kone»-spørsmål:

Dere får mye støtte fra ytterste høyre. Er det bevisst og er dere glad for den støtten? 

– Nei og nei. Frp har lenge før jeg ble født blitt uthengt som rasister og det som er, men det stemmer ikke. Derfor biter det ikke på heller. Vi har gjentatte ganger tatt avstand fra disse gruppene og har ikke lyst på verken blomster eller støtteerklæringer fra dem. Selv om de ikke forstår det, så er det sannheten og fakta, sier Teigen, som synes det er vemodig å gi fra seg nøkkelkortet til justisdepartementets kontorer i Nydalen.

 

Det er umulig å svare på et slikt spørsmål hvis spørsmålsstilleren er ute etter å klistre deg til «noen», som ingen vet hvem er, eller hvor mange er.

Dagbladet skriver som om vi står midt oppe i rettsoppgjøret etter krigen:

Opposisjonen og KrFs mistillit handler om noe langt viktigere enn et spill. Det handler om giftig lefling med konspirasjonsteorier som vi alle har sett hva kan føre til. Hatet som forårsaket bomba i regjeringskvartalet og massakren på Utøya, oppsto ikke av seg selv. Det ble gitt næring på Internetts mørkeste hjørner. Justisministerens uttalelser om Ap er en light-variant, men like fullt farlig.

Den siste ukes debatt handler ikke om at vi skal tolke hverandre i beste mening, men om at statsråder og politiske lederskikkelser ikke skal nøre oppunder hat og landssvik-konspirasjoner om meningsmotstandere. Det er en farlig grense å krysse – også for Solbergs utvalgte. Det er ikke gitt at mistillit er den klokeste måten å håndtere det på, men et sted må landets nasjonalforsamling trekke en linje i sanden. Trår man over, må man ta konsekvensen.

Det er veldig lett å trekke en grense i sanden når man gjør motstanderen til høyreekstrem.

Dagbladet hører ikke at folk blir fed up og frustrert over denne bruken av historien.