Sakset/Fra hofta

I dag lanserte nettmagasinet Spiked sin årlige Free Speech University Ranking. Der ser man nærmere på hvordan det står til med ytringsfriheten på 115 universiteter og utdanningsinstitusjoner i England, Wales, Nord-Irland og Skottland.

2018-tallene er ingen lystig lesning for tilhengere av ytringsfriheten. Fortsatt virker sensurlysten å være kronisk for svært mange av utdanningsinstitusjonene som omfattes av undersøkelsen. Over halvparten (55 %) av de 115 institusjonene som undersøkelsen omfatter bedriver aktiv sensur-virksomhet på sine universitetsområder:

The Free Speech University Rankings (FSUR) is back. spiked’s groundbreaking analysis of free speech in the UK academy has published its fourth annual report, and it shows that campus censorship isn’t going away. Our survey, ranking 115 UK universities using our traffic-light system, shows that 55 per cent of universities now actively censor speech, 39 per cent stifle speech through excessive regulation, and just six per cent are truly free, open places.

Tallene er basert på retningslinjer og tiltak som både universitetsledelsen og studentforeningene står bak. Fra universitetsledelsen vil det typisk være snakk om retningslinjer for bruk av eksterne talere, samt regelverk som tar sikte på å motvirke trakassering og fremme likestilling. For studentforeningenes del vil bruken av såkalte No Platform– og Safe Space-policies få betydning for utfallet. På tiltakssiden vil forbud mot opptreden fra kontroversielle talere, publiseringsforbud og straffetiltak mot studenter på grunn av støtende meninger inngå i den samlede vurderingen.

De universitetene som har en fiendtlig innstilling til tanke- og ytringsfriheten, uansett hvilket politisk område det er snakk om, er tildelt røde flagg i undersøkelsen. Der det forekommer mildere begrensninger av ytringsfriheten, eller tiltak som kan virke begrensende på sikt, er universitetet tildelt gult flagg. En studentforening eller institusjon som ikke legger noen betydelige restriksjoner på ytringsfriheten – med mindre ytringene er ulovlige – er de som kommer best ut med sitt grønne flagg. Som undersøkelsen viser, er det svært få universiteter som havner i denne kategorien.

Flere av tiltakene synes å være motivert ut fra en tanke om at campus skal være en krenkelsesfri sone. Særlig kjønnsidentitet rager høyt på institusjonenes liste over tabu-temaer. For eksempel har 46 prosent av institusjonene lagt begrensninger på diskusjonen om transseksualitet. Flere av institusjonene, som Imperial College London, Leeds Beckett University og Newcastle University, har innført totalforbud mot «transfobisk propaganda». The University of St Andrews, University of Sussex Cardiff University, og andre forplikter seg til å holde læreplanen ren for «transfobisk materiale».

Som det påpekes i oppsummeringen av årets funn harmonerer denne formen for politisk korrekthet dårlig med begrepet om vitenskapelig frihet:

This is remarkable stuff. In some of our most esteemed universities, supposed citadels of free thinking and scientific endeavour, administrations are demanding that debate about transgenderism be shut down and courses be cleansed of un-PC material. How any course about, say, biology, can coexist with this is unfathomable.

Også religiøse følelser synes å være spesielt beskyttelsesverdige på universitetene. Undersøkelsene har avdekket at 48 prosent av institusjonene har retningslinjer som advarer mot å fornærme trosgrupper eller religiøse følelser. Prosjektkoordinator Tom Slater påpeker at det handler om en universitetskultur som alltid velger minste motstands vei. For å unngå bråk føyer man seg etter den gruppen som hevder å snakke på anstendighetens vegne:

The problem here isn’t technical – it’s cultural. Universities have become so bureaucratised, so estranged from their core mission, that they blithely undermine free speech for the sake of avoiding bad press or keeping a lid on campus protest. Meanwhile, students’ unions are run by unrepresentative identitarians who genuinely think words are like bullets.

Det er imidlertid ikke bare utenforstående og inviterte «provokatører» som rammes av den politiske korrektheten som sprer seg på universitetsområdene og blant stadig mer intolerante studentforeninger. Skal vi tro de foreliggende undersøkelsene er som regel studentene selv det som regel går ut over. I løpet av de siste tre årene har studenter og/eller studentgrupper på 17 ulike universiteter blitt straffet for alt fra å kritisere homofile ekteskap på Facebook til å ha organisert temafester som for eksempel Thatcher vs. Gruvearbeidere.