Nytt

Protester i Alborz-provinsen i Iran den 31. desember 2017. Stillbilde: IRINN / ReutersTV / Scanpix.

 

Urolighetene i Iran har vart i snart en ukes tid, og natten til tirsdag ble ni mennesker drept i nye opptøyer, melder NTB – blant dem et medlem av revolusjonsgarden.

Minst 22 mennesker skal dermed være drept siden protestene mot myndighetene begynte torsdag.

Ifølge iransk TV ble et medlem av den iranske revolusjonsgarden drept og tre andre såret da de ble beskutt med en jaktrifle i byen Najafabad natt til tirsdag.

Seks mennesker skal ha blitt drept da de angrep en politistasjon i byen Qahdarijan, angivelig i et forsøk på å stjele våpen, ifølge statlige medier.

Det kan altså se ut som om noen av de protesterende har ambisjoner om væpnet motstand mot regimet. Nesten samtlige av de 450 arrestasjonene hittil har da også skjedd i Teheran, selv om opptøyene har spredt seg til 50 byer landet rundt.

Mens amerikanske toppolitikere har gitt moralsk støtte til opprøret, er europeerne mer lunkne:

Storbritannias utenriksminister Boris Johnson maner til «meningsfylt debatt» i Iran om «de legitime og viktige sakene demonstrantene trekker fram».

Johnson understreker at iranerne må få lov til å gi uttrykk for sine synspunkter, men ber «alle involverte» om å avstå fra bruk av vold, overholde internasjonale forpliktelser og respektere menneskerettighetene.

Opprøret i Iran blir ofte omtalt som økonomisk motivert, uten at frihetstrangen, ikke minst hos kvinner, etter nesten 40 års islamistisk styre får nevneverdig dekning.

Men det er ikke vanntette skott mellom økonomi og islamistisk ekspansjosnisme. Demonstrantene hevder at den økonomiske krisen er blitt kraftig forverret av regimets utgifter utenlands, skriver La Repubblica. Disse omfatter

finansieringen av Assad i Syria, av hutiene i Jemen, av Hizbollah i Libanon, av shiaene i Bahrain og jihadist-gruppene i Gaza.

Roma-avisen opplyser at 90 prosent av de arresterte er unge mennesker. Oppvokst som de er i et undertrykkende regime, men takket være kommunikasjonsmidlene vel vitende om at det finnes et annet liv, deler de overhodet ikke mullahenes ideologiske ambisjoner utenlands.

Disse på sin side beskylder Irans «fiender» for å stå bak opptøyene.

Regimet ser ut til å ta i bruk hardere virkemidler for å hanskes med situasjonen:

Sjefen for den iranske revolusjonsdomstolen, Moussa Ghazanfarabad, har kunngjort at noen av de arresterte risikerer å bli anklaget for «Muharebeh», eller «krig mot Gud», en forbrytelse som straffes med døden.

Spørsmålet er hvor stram disiplinen er i regimets egne rekker. I en video som har gått viralt, sier en av de militære at han ikke ble soldat for å bekjempe sitt eget folk.

Også regimet ser ut til å bruke informasjonsteknologien i sitt forsvar. Mange iranere har i det siste mottatt tekstmeldinger fra et ukjent nummer som truer dem med tiltaler for «antirevolusjonær» aktivitet hvis de deltar i protestene.

Kanskje faller ikke regimet i denne omgang, men det er grenser for hvor lenge det kan fortsette å være sitt eget folks verste fiende. Mullahene regjerer på lånt tid.