Sakset/Fra hofta

Redd Barna har startet et opprop for å få Stortinget til å avskaffe midlertidig oppholdstillatelse for enslige mindreårige asylsøkere. Eller menn fra Midtøsten og Afrika som hevder å være 17 år, om du vil, avhengig av hvor godt man følger med, og hvor man plasserer seg på godhetsskalaen. Det er stadig flere som beveger seg fra den dumsnille og naive enden mot den litt vanskeligere og realistiske enden. For nå synes Redd Barna at det haster.

Behandlingen av disse barna har allerede hatt altfor store menneskelige kostnader og utfordrer ivaretakelsen av barns rettigheter. All den tid vi vet hvor skadelig denne ordningen er må midlertidig oppholdstillatelse for enslige mindreårige asylsøkere avskaffes. Vi har ikke mer tid å miste.

I skrivende stund har 17.314 personer skrevet under på oppropet.

I praksis er midlertidig opphold et utsatt avslag, der barnet får være i Norge kun fram til de er 18 år. Tillatelsen kan ikke fornyes, og det forventes at barnet skal forlate Norge etter fylte 18 år.

Ifjor kom de fleste enslige mindreårige asylsøkerne fra Afghanistan. Nest flest kom fra Eritrea, ifølge UDI. Disse «barna» har kommet seg gjennom Sahara og over Middelhavet. Helt alene, visstnok.

Men er de fra Eritrea? UDI skriver: Mange søkere får avslag fordi vi ikke tror at de er eritreere.  Og mange av dem er nok heller ikke barn, kan vi legge til. Men «barna» er ikke så hjelpeløse som Redd Barna ynder å fremstille dem. For UDI har sett mye rart nå:

I de klagesakene som ikke fører frem, så ber ofte søkerne om at vi ser på saken igjen og sender inn omgjøringsanmodninger. I mange av disse sakene så legger søkerne frem pass utstedt av Den eritreiske ambassaden i Stockholm. Fra den dagen passet ble utstedt, har søkeren blitt borger av Eritrea.

Det er sikkert hovedsakelig voksne mennesker fra Eritrea som får utstedt pass i Stockholm. «Barna» trenger jo ikke det. De blir ivaretatt så godt det norske samfunnet klarer. Det siste der er ikke Redd Barna enig i. De mener at de forsvunne «barna» ikke opplever trygghet i Norge og legger ut på ny flukt!

Over 400 av barna som har fått midlertidig opphold siden 2009, har forsvunnet. De opplever ikke trygghet i Norge, og legger ut på ny flukt.

Og disse flykter til hvor? om vi tør spørre. Men det skriver ikke Redd Barna noe om. Vi vet imidlertid hvor de «forsvunne barna» flykter til: Venner og kjente som bedriver narkosalg i Norges byer.

Eller trodde noen at de gjemte seg i en hytte på fjellet?

UDI skriver at «barna» flykter videre til Europa fordi alderstesten vil avsløre dem:

Mange forlater også mottaket før aldersundersøkelsen, sannsynligvis fordi alderstesten vil vise at de er over 18 år. Ut ifra UDIs opplysninger, er det et fåtall av de 104 mindreårige som forlot mottakene i fjor, som er det vi kan kalle for mistenkelige forsvinninger hvor det kan være fare for menneskehandel.

Den utryggheten som barna opplever har altså noe med dette å lyve på alderen. Men Redd Barna må snakke om barn. Redd Ungdommen har ikke sammen schwungen over seg.

Redd Barna har en jobb å gjøre, vi forstår det. Og det er god business å redde barn – av alle aldre. Redd Barna har 217 ansatte hadde 858 millioner i driftinntekter for 2016. Og de har sikkert ikke gått ned i lønn siden 2007. Mange tjener kvalmende godt på godheten sin. Dette har vært påpekt i over ti år, men de synes tydeligvis fremdeles at dette er etisk forsvarlig.

Hvorfor bruker ikke Redd Barna litt av pengepungen sin på å finne de 400 forsvunne barna som de er så bekymret for? Da kan de i det minste redde de av dem som er i Norge fra en kriminell løpebane. De andre, som har fått midlertidig opphold, skal tross alt sendes til hjemlandet og familien sin.

De som blir, er dyre. Vi bruker 7 milliarder i året på unge, enslige asylsøkere.

 

Les også «Ufullstendig om enslige mindreårige».

Kjøp Kent Andersens bok her!