Kommentar

Bildet: Den libanesiske våpenhandleren Ali Fayad jobbet for Putin ved å levere våpen til Syria. Han ble arrestert i Praha våren 2014 på grunnlag av amerikanske agenters arbeid. Men Obama ville ikke tråkke Iran på tærne og han ble sittende i to år. Da så Hizbollah sitt snitt til å kidnappe seks tsjekkiske syklister i Bekaa-dalen. Byråene klødde seg i hodet: Hvorfor syklister, hva har de gjort? Svaret var: De var gisler Hizbollah kunne presse Praha med. Tsjekkerne måtte love ikke å utlevere Fayad til USA. Men det var ingen fare. 

«But for the nearly two years Fayad was in custody, top Obama administration officials declined to apply serious pressure on the Czech government to extradite him to the United States, even as Putin was lobbying aggressively against it.

Fayad, who had been indicted in U.S. courts on charges of planning the murders of U.S. government employees, attempting to provide material support to a terrorist organization and attempting to acquire, transfer and use anti-aircraft missiles, was ultimately sent to Beirut. He is now believed by U.S. officials to be back in business, and helping to arm militants in Syria and elsewhere with Russian heavy weapons.»

Dette er de virkelige Merchants of Death og Obama lot ikke DEA røre dem.

 

Politico.com har en dybdeartikkel om Obama-administrasjonens forhold til Iran som ikke levner Obama mye ære. Obama var villig til å betale nesten enhver pris for å oppnå en avtale. Iranerne må ha enset det og visst at de ikke behøvde å gi innrømmelser.

En av gåtene ved avtalen var at den ikke sa noe om Irans regionale oppførsel. Det var ingen kobling til krigen i Syria eller forholdet til sunni-statene. Slik kunne Iran fortsette sitt maktspill med Russland og øke innflytelsen i Irak og Libanon.

Det er umulig å lese Josh Meyers glitrende artikkel uten å se den i et større perspektiv. Obama har fått kritikk for at han svekket USAs posisjon i Midtøsten. Særlig hans passive, kviale holdning til krigen i Syria har fått unngjelde.

Men når man leser om Obama-administrasjonens bevisste undertrykkelse av amerikanske myndigheters egne institusjoner som hadde kartlagt Hizbollahs globale terror-narko-nettverk, blir unnfallenheten til aktiv medvirkning.

Obamas ærgjerrige mål om å inngå en atomavtale med Iran for enhver pris, gjorde det mulig for Iran og Russland å vinne krigen i Syria for Assad. Dermed har Obama et ansvar for all lidelsen det syriske folk ble påført. Han kunne handlet annerledes.

Selv sympatisk innstilte personer har stilt seg kritisk, undrende til at Obama først trakk en rød linje ved bruk av kjemiske våpen, for deretter å trekke seg tilbake da Assad drepte mange hundre mennesker i bydelen Ghouta i Damaskus i august 2013. Obama hadde så høye tanker om seg selv at han trodde han kunne backe ut uten at det fikk noen konsekvenser. Der og da mistet han Saudi-Arabia og Egypt/Jordan. Samtidig åpnet han døren for at Russland igjen kunne skaffe seg et fotfeste i Midtøsten.

Det er vanskelig å se hvordan en president i den grad kunne gi fra seg kortene til andre og la de overta spillet. Det er rimelig å anta at dette økte Putins apetitt på andre eventyr, som Krim og Ukraina. Han så at Obama når det kom til stykket, ikke hadde guts.

Obamas ord fra Nobel-talen, at det finnes konflikter som kun kan løses med krig, viste seg bare å være tom retorikk.

Hizbollah

USAs Drug Enforcement Agency, DEA, hadde over flere år kartlagt Hizbllahs globale terror-narko-nettverk. Hizbollah benyttet seg av den libanesiske diasporaen, særlig i Latinamerika og Afrika. Kombinasjonen narko, forretninger og våpensalg viste seg svært lukrativ. Det rant inn 200 millioner dollar i måneden til deres bank i Libanon. Skyskraperne skjøt i været. DEA hadde kartlagt systemet, et stort svart marked hvor også våpensalg for russerne inngikk.

Likevel fikk de ikke lov å aksjonere av Obama-systemet. Jo nærmere man kom en avtale med Iran, jo sterkere ble trykket om å la være. Det er en underlig historie.

Intro:

The campaign, dubbed Project Cassandra, was launched in 2008 after the Drug Enforcement Administration amassed evidence that Hezbollah had transformed itself from a Middle East-focused military and political organization into an international crime syndicate that some investigators believed was collecting $1 billion a year from drug and weapons trafficking, money laundering and other criminal activities.

Når USA vil er det nesten ikke grenser for hva de kan utrette.

Over the next eight years, agents working out of a top-secret DEA facility in Chantilly, Virginia, used wiretaps, undercover operations and informants to map Hezbollah’s illicit networks, with the help of 30 U.S. and foreign security agencies.

Men det hjelper ikke med ressurser hvis man ikke har politisk vilje.

Project Cassandra truet Obamas ambisiøse plan. For hvis DEA gikk etter Hizbollah var det det samme som å gå etter Iran. Iran beskyttet Hizbollah. Iran ville aldri finne seg i at Hizbollah ble vingestekket. Amerikanerne fikk klar beskjed:

“During the negotiations, early on, they [the Iranians] said listen, we need you to lay off Hezbollah, to tamp down the pressure on them, and the Obama administration acquiesced to that request,” the former CIA officer told POLITICO. “It was a strategic decision to show good faith toward the Iranians in terms of reaching an agreement.”

The Obama team “really, really, really wanted the deal,” the former officer said.

As a result, “We were making concessions that had never been made before, which is outrageous to anyone in the agency,” the former intelligence officer said, adding that the orders from Washington especially infuriated CIA officers in the field who knew that Hezbollah “was still doing assassinations and other terrorist activities.” (…)

Hizbollah og Iran hadde levert IED-eksplosivene som hadde drept hundrevis av amerikanske soldater i Irak. Det var som om Obama rev opp all innsatsen i blod og penger, først ved å varsle full tilbaketrekking og deretter peile seg inn på en avtale med Iran.

Hvis man ser det kartet Obama fulgte er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor han kom på kant med Netanyahu.

Det som fremkommer i artikkelen er noe av det samme som avdekkes i kampen mot Trump: Obama politiserte institusjonene så de ble politiske våpen mot en konkurrent og mulig etterfølger. Det er i Obamas ånd at ledernivået innen justisdepartementet, FBI og State Department har konspirert for å ødelegge Trumps presidentskap.

Det er uten sidestykke i amerikansk historie.

Det samme er den aktive blokkeringen av straffeforfølgingen av Hizbollah-imperiet:

But as Project Cassandra reached higher into the hierarchy of the conspiracy, Obama administration officials threw an increasingly insurmountable series of roadblocks in its way, according to interviews with dozens of participants who in many cases spoke for the first time about events shrouded in secrecy, and a review of government documents and court records. When Project Cassandra leaders sought approval for some significant investigations, prosecutions, arrests and financial sanctions, officials at the Justice and Treasury departments delayed, hindered or rejected their requests.

Hvis DEA hadde fått gjort jobben ville ikke Hizbollah hatt fri bane i Syria til å eliminere de gruppene som var pro-vestlige. Putin fulgte samme strategi.

Kanskje Quds-styrken ikke hadde turt å invadere Kurdistan hvis USA hadde opptrådt med større fasthet.

Man belønner ikke sine fiender uten at det får konsekvenser.

“This was a policy decision, it was a systematic decision,” said David AsherDavid AsherVeteran U.S. illicit finance expert sent from Pentagon to Project Cassandra to attack the alleged Hezbollah criminal enterprise., who helped establish and oversee Project Cassandra as a Defense Department illicit finance analyst. “They serially ripped apart this entire effort that was very well supported and resourced, and it was done from the top down.”

Det er ikke første gang at en administrasjon svikter sine egne idealer. Det samme skjedde med Bill Clinton under krigen i Bosnia og senere Kosovo. Men det var ikke en krig med like stor ringvirkninger. Syria har destabilisert hele Midtøsten og aksentuert motsetninger som vedvarer.

Det ville ikke forundre om det allerede er et atomvåpenkappløp i gang. Russland skal bygge et kjernekraftverk i Egypt og amerikanerne et i Emiratene. Årets Nobelprisvinner bryr seg ikke om politikk, bare om verifiseringsprosedyrer. Men det er hva partiene ønsker som avgjør. Og sunni-statene akter ikke å bli satt sjakkmatt av en iransk atommakt.

Obamas varslet tidlig at han ønsket en annen politikk overfor den islamske verden. En outreach-politikk. Han omga seg med ledere som mente det samme.

John Brennan ville inkludere Det muslimske Brorskap og Hizbollah i den politiske strukturen i Midtøsten.

The man who would become Obama’s top counterterrorism adviser and then CIA director, John BrennanJohn BrennanObama’s White House counterterrorism adviser, who became CIA director in 2013., went further. He recommended in a policy paper that “the next president has the opportunity to set a new course for relations between the two countries” through not only a direct dialogue, but “greater assimilation of Hezbollah into Lebanon’s political system.”

Den som ser Brennan tale til en muslimske forsamling omtrent som han var blant sine egne, kan undres på om det ikke finnes konvertitter som arbeider innenfor systemet. Videoen er som tatt ut av Homeland-serien.

For Obama og hans team var snu-det-andre-kinn-til-strategien en politikk som skulle endre forholdet mellom USA og den muslimske verden.

Artikkelen til Josh Meyers er ledd i et begynnende oppgjør med denne politikken.