Nytt

Bildet: Theresa May og de konservative vil trolig dra fordel av terroren ved valget torsdag. Hennes utfordrer er helt nuts når det gjelder radikalisering og terror. Men May har også mye å svare for. Hun var innenriksminister i seks år og hvis islamismen har fått for stor plass trenger hun ikke gå langt for å finne de ansvarlige. Foto: Kevin Coombs/Reuters/Scanpix

Theresa May lovte søndag å ta et oppgjør med islamisme som hun sa hadde fått altfor stor plass i Storbritannia. Men det var Theresa May som ga islamisme dette rommet, da hun var innenriksminister fra 2010-2016.

I 2014 hadde May et offentlig sammenstøt med daværende utdanningsminister Michael Gove. Gove sa myndighetene hadde en altfor snever definisjon av islamisme og bare reagerte i det den ble voldelig. Gove ville utvide definisjonen av hva som utgjorde en trussel til å omfatte islamisme som ideologi. Men May motsatte seg en slik revisjon.

At a meeting of a Cabinet committee, the Extremism Task Force, Mr Gove is said to have argued that Whitehall had for years been institutionally soft on extremism and started dealing with Islamists only once they had embraced violence.

Mr Gove wanted Whitehall to adopt a wider definition of extremism that took in Islamism itself. Mrs May challenged this, arguing for a far narrower definition. Mrs May won – ensuring that the very attitude within Whitehall that the Prime Minister attacked yesterday continued.

Det hele utviklet seg til en offentlig krangel som endte med at Gove måtte be May og hennes sjefsrådgiver i terrorspørsmål, Charles Farr, om offentlig unnskyldning.

The row between Mr Gove and Mrs May became front-page news and, to keep the peace, Mr Gove was forced to apologise both to her and to Mr Farr for his criticisms. But he was right.

Theresa May tok således grundig feil. Hun forsinket et oppgjør med forståelsen av islamisme som fenomen og spørsmålet er om hennes forståelse er blitt dypere, eller om det nok en gang er bare ord.

Mannen som leder den viktige Joint Intelligence Community, selve hjernen i antiterrorarbeidet, er ingen ringere enn selvsamme Charles Farr.

Gove våget å si at det var altfor høy toleranse for islamisme innen regjeringen og departementene. For det fikk han unngjelde. Men er egentlig noe forandret spør Stephen Pollard i Telegraph.

May sa søndag “we cannot allow this ideology the safe space it needs to breed”, og nevnte internett. Hvis hun skulle vært troverdig burde hun heller nevnt fengslene. De er rene utklekkingsanstalter for radikalisering.

Look at another area of the public sector: prisons. The evidence is overwhelming that prisons are some of the most fertile breeding grounds for Islamists and radicalisation.

Det finnes krefter innen justisdepartementet som er positive til islamister, skriver Pollard.

And yet there is a huge block within Whitehall against serious action to tackle the issue. Within the Ministry of Justice there are officials who are said, at worst, actually to sympathise with Islamism and, at best, still maintain that the right approach is to engage with it – and fight any departure from that.

De nekter for at det er noen sammenheng mellom islamisme og terror, eller mellom islam og terror.

I den samme talen søndag sa May at «terrorism is a perversion of islam». Dermed oppkaster hun seg selv til islam-autoritet. Det finnes mange faglige autoriteter som sier det stikk motsatte: At det finnes en forbindelse mellom islam og terror og at det er selve problemet. Tenk hvis May hadde våget å innrømme det og sagt den viktigste oppgaven blir en reform av islam som fjerner legitimeringen av vold?

Det ville vært en virkelig modig tale.

Men det gjorde hun ikke. Derfor virket talen søndag å være nok et eksempel på «too little, too late».

 

http://www.telegraph.co.uk/news/2017/06/04/theresa-may-talks-tough-track-record-tackling-islamism-woeful/