Hanne Tolg Da vi fulgte terroren i Manchester på direkten så var det kanskje noen som la merke til en at det var en fraværende nødetat: brannvesenet.
Brannvesenet er ofte de første på plass og samarbeidet mellom ambulanser, politi og brannvesen er tett selv. Men da bomben smalt, mente den øverste ledelsen i brannvesenet at det var for farlig å sende ut mannskapene. Hele 90 minutter gikk det før stressede brannmenn fikk lov til å hjelpe til i kaoset.
Ordføreren i Manchester, Andy Burnham, vil at denne beslutningen skal granskes.
Den nærmeste brannstasjonen er mindre enn en kilometer fra Manchester Arena og brannmennene mottok utkalling og standby-varsel fra kontrollrommet bare minutter etter at terroren var et faktum. Men de fikk ikke reise til åstedet for terroren – de ble istedet sendt til en annen brannstasjon for å vente.
En brannmann skrev i en email at han var sint og skammet seg:
‘The more I see of the news the angrier I’m getting!
‘What are we employed for if not to help people? I always classed us as the best emergency service, the people who would put ourselves at risk before any other service. I feel ashamed today.
‘Yes, it’s terrifying for us as much as the next person but that’s what we’re employed for, to take the risk that others can’t or won’t. We have the training and resources to respond correctly and that’s exactly what we should have done.’
Det var jammen godt at ambulansetjenesten har tøffere ledere enn brannvesenet. For noen måtte jo våge å reise dit for å redde livet på alle småjentene som var blitt bombet istykker!
