LAs brannvesen kunne ha sendt 1000 brannmenn og 40 brannbiler til Pacific Palisades

Mens brannvesenet i Los Angeles (LAFD) sto overfor ekstraordinære advarsler om livstruende vind, nektet ledelsen å sette inn 1000 brannmenn og 40 brannbiler utstyrt med vanntanker i forkant av den katastrofale brannen i Pacific Palisades.

Tjenestemenn ved brannvesenet ble advart om livstruende vind som kunne øke spredningen av skogbranner før de brøt ut 7. januar, men bestemte seg for å bemanne bare fem av mer enn 40 brannbiler, ifølge en rapport fra Los Angeles Times.

LA Times intervjuet LAFD-tjenestemenn og tidligere sjefer med kunnskap om avdelingens operasjoner og har også innhentet interne dokumenter fra brannvesenet.

LA Times angrer på at de støttet Karen Bass

LA Times, kjent for å være venstrevridd, har laget en grundig rapport om brannvesenets svikt. I desember uttrykte eieren, Patrick Soon-Shiong fra Sør-Afrika, et ønske om å inkludere flere konservative stemmer.

Etter brannen kunngjorde Soon-Shiong at han angrer på at avisen støttet Karen Bass som borgermesterkandidat i Los Angeles i 2022, og kalte det en tabbe. Kompetanse er viktig, sa han til den politiske reporteren Mark Halperin.

Ingen ekstra brannbiler ble plassert i Pacific Palisades, et velstående nabolag der mange kjendiser bor. Derimot ble ni brannbiler med mannskaper som allerede var på vakt, plassert i San Fernando Valley og Hollywood, i påvente av at en brann kunne bryte ut der.

Images of the Pacific Palisades before and after.

Decades to build and hours to destroy. pic.twitter.com/AuzqpmOaPW

— Erika Campbell (@ErikaCampbell79) January 10, 2025

Interne beredskapsplaner viser at brannvesenets tjenestemenn sa nei til å sette inn ytterligere ni biler, såkalte fullt utstyrte «ready reserve»-biler, i brannutsatte områder. De begynte først å innkalle mannskapet og sette inn brannbiler etter at brannen var ute av kontroll og nesten umulig å stoppe.

Brannen i Los Angeles er resultatet av en politisk katastrofe

Brannsjef Kristin Crowley har imidlertid fortsatt å forsvare brannvesenets avgjørelser, og skylder på massive budsjettkutt og en dobling i antall 911-anrop som 106 brannstasjoner mottok den 7. januar, da den voldsomme vinden veltet trær og kraftledninger.

Pasadena, 8. januar 2024. Foto: L Wikimedia Commons.

Det var en dominoeffekt av feiltrinn

I løpet av de siste dagene har Crowley og andre tjenestemenn gitt LA Times varierende historier om hvor mange brannbiler som var tilgjengelig i nødstilfeller. Hun sa først at de fleste av de ni «ready reserve»-brannbilene enten var ute av drift eller utilgjengelige, men en talsperson for Crowley presiserte senere at fem av dem kunne ha blitt tatt i bruk umiddelbart. En tredje tjenestemann viste et dokument til avisen som sa at syv av brannbilene ble tatt i bruk, men da hadde brannen allerede startet og var ute av kontroll.

Flere tidligere sjefer ved LAFD sa imidlertid at det ikke ble utarbeidet en god nok beredskapsplan, noe som er vanlig prosedyre. Hadde de gjort det, kunne mer enn 40 brannbiler ha vært plassert i brannsoner, mens andre mannskap i mellomtiden kunne ha hjulpet til med å ta imot nødanrop.

«Planen de bruker nå i forbindelse med brannen, burde ha vært brukt tidligere», sier tidligere bataljonssjef Rick Crawford i LAFD. Crawford sier at det en kjent bemanningstaktikk å sette inn utstyr og personell når faren for en stor brann er overhengende.

En av kildene LA Times har snakket med, sier at de ikke fikk beskjed om å rykke ut før om morgenen den 7. januar. Vanligvis bemanner de ekstra brannbiler når det er varsel om sterk vind, slik at de er klare, noe de ikke gjorde i dette tilfellet, derfor dro mannskapet hjem.

USAs president Joe Biden og Californias guvernør Gavin Newsom overvåker skogbrannene i Sør-California 8. januar 2024 . Kilde: Wikimedia Commons.

Kilden sa også at noen brannmenn som meldte seg frivillig til å jobbe etter at brannen hadde spredt seg, ble sendt hjem fordi det ikke var noe sted å plassere dem. Det ville ha gjort en enorm forskjell å ha 30 til 40 flere brannbiler med vanntanker. De kunne ha brakt vann frem og tilbake, men når vi ikke har utstyret, kan vi ikke gjøre det, sa han.

Beslutningene som ble tatt før de katastrofale brannene, gjenspeiler ikke de prosedyrene for dager med høy risiko for brann som en publikasjon fra LAFD antyder, skriver LA Times. LAFD hevder at deres taktikk i brannslukking er to hit it hard and fast:

LAFDs respons ved første alarm er basert på et «slå hardt og raskt»-konsept. Hvis det er en dag med høy risiko, vil brannbiler og personell bli utplassert på forhånd.

En tidligere bataljonssjef i LAFD sier at de burde ha beordret det utgående skiftet på rundt 1000 brannmenn til å bli på vakt til neste dag. Ofte er de imidlertid motvillige til å gjøre det, på grunn av kostnadene, inkludert overtidsbetaling.

Han sa også at minst 25 av de mer enn 40 tilgjengelige brannbilene burde ha stått klare ved stasjonene nærmest åssidene: «Du gir deg selv den beste muligheten til å minimere hvor stor brannen kan bli. Hvis du gjør det, har du muligheten til å si at du gjorde alt du kunne på forhånd.»

Det skjedde ikke her, sa den tidligere bataljonssjefen, og la til at feilen var en del av en dominoeffekt av feiltrinn som sjefene gjorde i forkant av skogbrannene.

Det er lett å være «Monday-morning quarterback»

Brannvesenet i LA har forsvart sine handlinger, og assisterende brannsjef Richard Fields, som hadde ansvaret for beslutninger om bemanning og utstyr i forkant av brannen, hevdet at planen var i henhold til rutiner og var basert på mange års erfaring. Han sa at det var lett å være Monday-morning quarterback og å sitte i sofaen og fortelle oss hva vi burde ha gjort nå som dette har skjedd.

Andre hevdet at vinden var så kraftig at ingenting ville ha hjulpet. Jason Hing, avdelingens sjef for beredskapsoperasjoner, sier at brannen var den mest uberegnelige han noensinne har sett og at mer hjelp ikke ville ha gjort noen forskjell.

Skogbrannene har så langt krevd 25 menneskeliv, men myndighetene har advart om at tallet sannsynligvis vil fortsette å stige, skriver LA Times. Palisades-brannen har brent ned nesten 24.000 acres (over 97.000 dekar) og ødelagt eller skadet mer enn 5300 boliger og andre bygninger, anslår myndighetene.

Minst åtte mennesker har omkommet i brannen, ifølge LAPD. Eaton-brannen, som startet etter Palisades-brannen i Altadena-området, har brent ned mer enn 14.000 acres (over 57.000 dekar) og ødelagt 7000 hjem og drept 17 mennesker.

Kart over store skogbranner i California, 7. januar 2024. Kilde: Wikimedia Commons.

Her ser vi bare en del av Palisades-området dagen etter brannen.

NEW: 🇺🇲 TOTAL DESTRUCTION in the Pacific Palisades near Los Angeles after a fire broke out.

The mall survived. Most everything else is gone. Homes, apartment complexes… businesses. pic.twitter.com/n1vIBiKJe9

— Megatron (@Megatron_ron) January 8, 2025

Dagen før det er meldt farlig vær, blir ledelsen i LAFD vanligvis orientert på ettermiddagen av National Weather Service (NWS), som bruker informasjonen til å bestemme hvor mannskap og brannbiler skal plasseres neste morgen. Værtjenesten hadde slått alarm om kritisk brannvær i flere dager, skriver LA Times. Om morgenen den 6. januar skrev NWS Los Angeles på X.

– Heads up!!! En livsfarlig ødeleggende utbredt vindstorm forventes tirsdag ettermiddag, onsdag morgen over store deler av Ventura og LA County. Områder som vanligvis ikke er utsatt for vind, vil bli påvirket. Se grafikk for områder med størst bekymring. Hold dere innendørs, vekk fra vinduer, forvent strømbrudd.

NWS Los Angeles.

Det hadde vært tørt i månedsvis, og vindkastene var ventet å nå 80 mph. Brannindeksen, som indikerer skogbrannfaren, var skyhøy. Alt over 162 regnes som ekstremt, og brannindeksen for den tirsdagen var 268, skriver LA Times.

Beredskapsplanen for 7. januar viser at ledelsen i LAFD var obs på værtjenestens advarsel om en livstruende og ødeleggende vindstorm. Brannsjef Crowley sa at i en «perfekt verden» ville hun ha bemannet reserve-bilene, men budsjettkutt som eliminerte halvparten av LAFDs mekanikere, har etterlatt mange i forfall eller ute av drift.

Satellittbilde av Pacific Palisades-brannen 7. januar kl. 10.36 lokal tid, kort tid etter at den hadde brutt ut. Kilde: Wikimedia Commons.

Assisterende brannsjef Fields sa at han ikke beordret ekstra brannbiler da han planla for stormen, fordi de ikke nødvendigvis ville ha vært en «game changer». Han aksepterer at brannvesenet vil bli gransket for ikke å ha gjort nok, men utfordrer alle til å vurdere omstendighetene.

I likhet med Crowley sa han at å utplassere flere brannbiler på forhånd, ikke kunne ha gått på bekostning av avdelingens evne til å håndtere 911-anrop og nødsituasjoner i byen ellers og utenfor brannsonen.

Crawford, den tidligere bataljonssjefen, sa imidlertid at utplassering av 25 brannbiler på forhånd i Palisades-området ville ha etterlatt 15 biler ved brannstasjoner for å hjelpe til med 911-anrop som ikke er relatert til brannen. «Det er mer enn nok,» sa han.