Nytt

Mediene slår opp at Emmanuel Macrons kampanje har vært utsatt for et massivt hackerangrep og gir russerne skylden. Men de vil ikke diskutere det som ble kjent for flere dager siden: At dokumentene viser at Macron har opprettet bankkonto på Bahama-øyene. Det tyder på skattesvindel.

Macron har sverget på at han ikke har noen lik i lasten, heller ikke økonomiske. Utenlandske konto har vært noe som har felt flere franske politikere.

Noen har lagt ut 9 giga med hackede dokumenter på the dark web, der det er blitt oppdaget av andre. En av dem er en Jessica Gomez, et pseudonym for en revisor med tyve års erfaring for en av the Big Three-revisorselskapene. Gomez går god for ektheten og sier dokumentene tyder på at Macron har et selskap på Bahamas.

I was asked by an investigative reporter to confirm the authenticity of the documents linked to Emmanuel Macron below, and since these documents have been made public I am now releasing my findings. It is broken down by each element and in order from the creation of the parent company to bank account in the tax haven. It concludes with my recommendation that the French government obtain a warrant to conduct further investigations into Emmanuel Macron’s financial activities.

Hva kan være motivet for å skjule penger i utlandet?

Dokumentene er datert 4. mai 2012, rett før annen runde i presidentvalget, der Francois Hollande konsekvent ledet foran Nicolas Sarkozy. Macron arbeidet for Rotschild-banken. Han hadde ledet arbeidet med fusjonen mellom farmasi-giganten Pfizer og det sveitsiske storselskapet Nestlë, Macron ville få en meget stor bonus, men pengene ville ikke bli utbetalt før begynnelsen av 2013. Rett etter valgseieren sluttet Macron i Rotschild og begynte å arbeide for Hollande. Av habilitetsgrunner kunne det være problematisk å motta et stort beløp fra Rotschild som minister.Det andre motivet er å unngå skatt.

The date is during the Second Round of the previous presidential election. It is two days after the Hollande-Sarkozy debate and two days before the final vote. Hollande was consistently ahead of the incumbent Sarkozy in the polls. Eleven days after Operating Agreement was signed, Emmanuel Macron left Rothschild & Cie. to work for President Hollande.

The date’s relation to Emmanuel Macron’s business interests
Emmanuel Macron was still in the early phases of advising on the Pfizer-Nestlé deal. This deal, it is claimed by his Partners at Rotschild & Cie., was the reason for his large bonus. It is worth noting that the deal did not finalize until December 2012. The bonus for work done in 2012 would not be paid out until January or February 2013, well into Macron’s tenure with the government.

Det er vanskelig for en utenforstående å vurdere gehalten i noe man ikke har tilgang til eller forutsetninger for å vurdere. Men det som er interessant er artikkelforfatterens opplysninger om hva Macron gjorde som økonomiminister:

This date also, falls just after the controversial Alstom-GE deal. As Minister of the Economy, Emmanuel Macron reversed the position of his predecessor who opposed the deal. Macron refused to carry out earlier policy directives regarding the deal and gave his signature to allow the deal to happen on 4 November 2014. The deal was finalized on December 22, 2014. The successful completion of the deal resulted in Alstom paying 30 million euros in bonuses to their top executives. If the cheques sent to La Providence Ltd. were issued directly on indirectly by Alstom, GE, or their executives or shareholders, then Emmanuel Macron should be charged with tax evasion and corruption.

Dette var to store fusjoner hvor Macron var involvert. Dette er the real Macron. Dette er noe han har gjort. Hvorfor har vi ikke hørt noe om hva han gjorde som megler eller minister? Hvis han reverserte en avgjørelse om å blokker en fusjon i mega-klassen, burde det ikke fått søkelyset på seg? Ville det ikke sagt noe om ham som politiker?

I stedet våkner verden lørdag til news alerts om massiv russisk hacking. Det kan virke som om det er blitt en anklage man lar eksplodere for å kvele alle spørsmål om hva som er kommet frem i hackingen. Hillary Clinton forsøkte seg på det samme. Demokratene og mediene har fortsatt kampanjen etter valget og forsøker å bevise at Trump og russerne samarbeidet. Men det er ikke fremkommet noe som tilnærmelsesvis er en smoking gun.

Når man ser på hvordan en gang solide medier sverter folk som vil forholde seg til dokumentene som kildemateriale, må man lure  på hvem det er som er ute å kjøre.

En av mediene som har latt saken tilflyte nyhetsstrømmen er Rebel Media. Dette er Ezra Levants prosjekt og serious stuff. Likevel henges de ut som right-wing av Telegraph og journalisten fremstilles som russisk påvirkningsagent.

Ben Nimmo, a UK-based security researcher with the Digital Forensic Research Lab of the Atlantic Council think tank, said initial analysis indicated that a group of US far-right online activists were behind early efforts to spread the documents via social media. They were later picked up and promoted by core social media supporters of Ms Le Pen in France, Mr Nimmo said.

The hashtag #MacronLeaks was first spread by Jack Posobiec, a pro-Trump activist whose Twitter profile identifies him as Washington D.C. bureau chief of the far-right activist site Rebel TV, according to Mr Nimmo and other analysts tracking the election.

«You have a hashtag drive that started with the alt-right in the United States that has been picked up by some of Le Pen’s most dedicated and aggressive followers online,» Mr Nimmo told Reuters.

Men problemet til disse «ekspertene» og mediene som siterer dem er at journalistene vi ser og leser alldeles ikke passer til beskrivelsen. Jack Posobiec virker tvertimot seriøs. Det gjør ikke påstandene om far-right. Så lenge establishment fortsetter å brennmerke folk som ytre høyre når det åpenbart bare er et forsøk på stoppe munnen på dem, vil establishment tape.

Stadig nye nettsteder dukker opp. Under dette arbeidet ble vi kjent med gotnews.com og disobedientmedia.com. Det synes i første rekke å være USA som har mennesker og ressurser til å utfordre establishment. Hvis de ikke hadde en sak, dvs drev seriøs journalistikk, ville de ikke vokst.

Dette er Telegraphs definisjon på alt-right:

Alt-right refers to a loose-knit group of far-right activists known for their advocacy of extremist ideas, rejection of mainstream conservatism and disruptive social media tactics.

Telegraph klarer ikke en gang å se forskjell på far-right og alt-right.

Det kalles dumbing down.