Det er ikke så mange essensielle regler for akseptabel adferd blant personer i Norge som har en offentlig rolle, men en av dem er ufravikelig: Ikke si et vondt ord om islam. Tal gjerne nedsettende om alt vestlig, og omfavn gjerne palestinske terrorister, men ligg unna islam. I motsatt fall går det deg ille.

Den stående vitsen som går under navnet Den norske kirke, er intet unntak, snarere tvertimot. Dens tjenestemenn og -kvinner er blitt så glade i å frekventere ymse livssyns-FN hvor de omgås representanter for andre trossamfunn og behandler disse med en selvutslettende, misforstått respekt, at de svikter sitt mandat som åndelige ledere med plikt til å fremme evangeliet.

Trønder-Avisa har lørdag slått det opp som en skandale at sogneprest Arndís Ósk Hauksdóttir i Ogndal i Nord-Trøndelag har vært med i to anti-islamske grupper på Facebook – «Stopp islamiseringen av Norge» og «Nei til Islam på alle plan».

Presten har kritisert muslimsk innvandring, kalt flyktningstrømmen en invasjon, advart mot at Norge risikerer å bli en islamsk stat, og kalt forslag om å åpne for 7500 Syria-flyktninger for et svik. Alt sammen legitime meninger, skulle en tro – i tråd med Norges og kristenhetens interesse, ville mange legge til.

640px-singsaas_08
Biskop Tor Singsaas, foto: kirken.no – Wikimedia Commons
 

Biskopen ser det ikke på den måten:

Biskop Tor Singsaas i Nidaros bispedømme ser alvorlig på Facebook-aktiviteten til den rutinerte presten. Trønder-Avisa har gjengitt noe av innleggene hennes det siste året, med spørsmål om hvorvidt det er forenelig med å jobbe som prest.

– Det finner jeg dypt problematisk. Jeg anser det som lite ønskelig at prester deltar i slike Facebook-grupper, sier Singsaas.

Prester kan uttale seg om politikk, men ikke hvis politikken berører teologi, er biskopens ikke særlig konsekvente posisjon:

Biskop Tor Singsaas påpeker at det stilles spesielle krav til hvordan prester skal opptre, også i det offentlige rom. 


– Prester skal også kunne være politiske mennesker, og delta i det politiske livet, men dette rører ved både teologi og livssyn. Det stilles spesielle krav til hvordan prester opptrer i det offentlige rom. Her ligger begrensingen for prester; de taler på vegne av noe annet og større enn seg selv, påpeker Singsaas.

For biskopen er altså synspunkter på muslimsk innvandring ikke rent politiske, de er teologiske også. Flyktning- og innvandringspolitikk er med andre ord blitt en del av kirkens læregrunnlag, og det eneste tillatte standpunktet er ja til flyktninger, ja til innvandring og ja til islam. Hva skjedde med det evangeliske grunnlaget?

Dette føyer seg inn i den tendensen til synkretisme vi har sett i de senere årene, hvor man foretrekker å snakke om det som forener «de tre abrahamittiske religionene», men glemmer at Jesus omtalte seg selv som veien, sannheten og livet, og befalte sine tilhengere å drive misjon. Om man tar Jesu kjærlighetsbudskap på alvor, og tar Muhammeds liv i nærmere øyesyn, burde det ikke være vanskelig for en prest å trekke den konklusjon at islam er en åndelig gift.

I stedet tvinger man hele organisasjonen til å svelge den giften. Overfor NRK Trøndelag fremstår sognepresten som en angrende synder:

Sogneprest Arndís Ósk Hauksdóttir har ikke kommentert denne saken tidligere. Overfor NRK lørdag kveld sier hun at hun skulle gjort ting annerledes.

– Jeg har ikke noe imot muslimer. I perioder har jeg hatt fem muslimske kvinner boende hos meg etter at de har vært utsatt for vold i familien. Jeg er ingen rasist. Det var ikke riktig av meg å være med i gruppene. Det beklager jeg. Nå har jeg gått ut av disse sidene, og jeg har ikke gjort dette på den rette måten, sier sognepresten.

Singsaas er enda tydeligere på at det bare er ett politisk syn som er akseptabelt i kirken:

– Kirka har et stort og sterkt engasjement i forhold til innvandrere og asylsøkere. Den kritikken som er fremført indirekte mot dette synspunktet nå er ytterst problematisk, sier Singsås.

Kirkens egen sammenblanding av religion og politikk ser han ikke det problematiske i. Den tar standpunkt mot oljeboring og for innvandring. Men nåde den prest som tar standpunkt mot et trossystem som er fiendtlig til kristendommen. Biskopen opptrer i praksis som islamfunksjonær. Han representerer en underkastet kirke i et underkastet land.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂