Gjesteskribent

Bildet: Robberbarons. En gang satt noen få på ryggen av de mange. Det er som om vi ikke kan forestille oss at det samme kan skje igjen, og at det kan være andre som sitter øverst. Politikk får karakter av besvergelse.
 

I Norge, som i store deler av Vest-Europa, har det vært omfattende mørklegging rundt økonomiske og samfunnsmessige utfordringer knyttet til fremmedkulturell innvandring. Først nå, etter tiår med eskalerende kriminalitet, radikalisering og parallellsamfunn i Europa, kommer gradvis innrømmelsene fra makteliten.

PST-sjefen advarte tidligere i år mot følgene av innvandring ”fra muslimske land”, og peker på fremveksten av radikalisme og økende konfliktnivå i Norge. Säpo-sjefen uttalte nylig at utfordringene knyttet til innvandring er betydelige, og har bidratt til at Sverige i dag er på nest høyeste trusselnivå. Säpo-sjefen antydet også at sikkerhetspolitiet er i ferd med å miste kontrollen over situasjonen.

De siste tretti årene bevitner en venstreside, som i økende grad fører diskurs bygget på ideologi fremfor empiri og fakta. En kulturrelativistisk meningselite har styrt samfunnsdebatten gjennom innflytelse i akademia og media, og har i stor grad satt agendaen, narrativet og begrepsforståelsen. Etter lengre tid med beskrivelser om ”høyt utdannede syrere” i media, så viser det seg at det store flertallet av syriske immigranter i Norge er analfabeter (30% har gått grunnskolen, 65% av unge syrere med skolegang mangler grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving). Vi hører lite om hvordan disse menneskene skal integreres, og bli skapende samfunnsborgere i et moderne arbeidsmarked. I Norge er sysselsettingsraten for syrere på 26%, og man ser en generell nedadgående trend blant ikke-vestlige immigranter. For øvrig benytter SSB overoptimistiske sysselsettingsprognoser, som forskjønner fremtidige kostnadsanalyser knyttet til innvandring.

En FN-undersøkelse fra 2013 viser at 99.3% av kvinner i Egypt har opplevd seksuell trakassering, og 91% føler seg utrygge ute i gatene. De nylige masseovergrepene i Europa er et vanlig fenomen i Egypt, og er et produkt av en mannsdominert kultur hvor kvinner anses som annenrangs borgere. I Afghanistan er det sågar en utbredt praksis blant militær- og politioffiserer å holde små gutter som sexslaver. Et kort holdningskurs for fremmedkulturelle immigranter vil neppe stanse fremveksten av en overgrepskultur også her i Norge. 77% av asylsøkerne som ankom Norge i 2015 er menn, som skaper kjønnsubalanse i befolkningen og øker ytterligere faren for destabilisering av samfunnet. En kvinnelig sosialarbeider fra et asylmottak i Hamburg ble nylig intervjuet på tysk TV. Hun hadde søkt seg til jobben, fordi hun ville gjøre en innsats for flyktningene. Det hun opplevde var omfattende holdningsproblemer blant de hovedsakelig unge, mannlige asylsøkerne, og beskrev 90% av asylantene som «ubehagelige å ha med å gjøre – de er dessverre ikke slik som jeg tenkte meg».

Flere undersøkelser avslører betydelig radikalisering og støtte til terror blant vestlige muslimer. BBC utførte en spørreundersøkelse i 2015, der 27% av engelske muslimer uttrykket sympati for terroraksjonen mot Charlie Hebdo i Paris. Pew Research fant i 2007 at 42% av unge franske muslimer (18-29 år) mener selvmordsbomber mot sivile kan rettferdiggjøres, mot 35% av unge muslimer i England. Muslimske befolkninger viser også manglende vilje til å bekjempe ekstremisme og totalitarisme i sine hjemland. USA brukte 500 millioner dollar på å trene opp en moderat syrisk styrke, men stod til slutt igjen med kun 4-5 soldater (resten hadde falt fra, blant annet til IS). Det har også vist seg vanskelig å bygge opp en stabil nasjonal politi- og militærstyrke i Irak og Afghanistan etter de USA-ledede invasjonene. En annet eksempel er hvordan halvparten av unge eritreere flykter til Europa, for å unnslippe nasjonaltjenesten ment for å bygge opp landet deres etter krigen med Etiopia.

Det kom nylig fram at politiledelsen i Sverige hemmeligholder forbrytelser begått av asylsøkere, og både svensk politi og SVT (Sveriges statlige TV-kanal) har innført interne vedtak om å ikke oppgi signalement på gjerningsmenn med ikke-vestlig utseende. Samtidig har det vært liten aksept for å peke på utfordringene med dagens folkevandring fra ekspansjonistiske islam-dominerte kulturer, og dens effekt på det vest-europeiske samfunnet. Tyskland alene mottok 1.1 millioner immigranter i 2015, men har nå mistet oversikten over 130 000 av disse personene. FNs befolkningsprognoser for Afrika er også urovekkende, og viser en økning fra 1,2 til 4,4 milliarder i 2100. Samtidig står Europas befolkningsvekst på stedet hvil. Europa opplever nå en irreversibel demografisk og kulturell transformasjon, og selve nasjonalstaten er under et betydelig press. FNs immigrasjonsleder, Peter Sutherland, har også uttalt at nasjonalstatlig ”suverenitet er en illusjon som må legges bak oss” og at ”EU bør undergrave nasjonal homogenitet”.

Våre politikere må revurdere asylpolitikken, som ikke er tilpasset dagens globaliserte verden. Vi må styrke nasjonale grenser, begrense familiegjenforeninger og sende tilbake et stort flertall av de nyankommede asylantene. Dette er den eneste realistiske strategien for å stanse erosjonen av den vest-europeiske velferdsstaten, såvel som framveksten av intoleranse, vold og terror knyttet til kulturer preget av politisert islam. IS fikk i 2013 tilgang til det statlige passkontoret i Raqqa, og kan potensielt lage titusenvis av ”ekte” syriske pass. IS har uttrykt gjentatte ganger at deres strategi er å innfiltrere flyktningstrømmen for å begå terrorhandlinger i Vesten, som er bekreftet med flere større terroraksjoner i Europa. Vi bevitner nå en gradvis nedbrytning av de sosiale og økonomiske grunnstrukturene i det vest-europeiske velferdsbaserte, åpne og likestilte demokratiske samfunn, gjennom en destabiliserende fremmedkulturell masseinnvandring. Politikk og samfunnsdebatt må bygges på virkeligheten, ikke ønsketenkning.