Zentrum für Politische Schönheit (ZPS

 

Asylaktivismen i Tyskland nådde trolig sitt forløpige zenit i midten av juni da aktivistgruppen Zentrum für Politische Schönheit (ZPS) i Berlin ville la fire tigre få frivillige syriske flyktninger som middagsmat hvis ikke myndighetene gikk med å endre asyl- og innvandringslovene. Sentral i aktivistenes kampanje var en bestemmelse som ilegger tyske flyselskaper pengebøter og sanksjoner dersom de bringer asylsøkere uten visum til landet. Gruppen fikk samlet inn penger som skulle transporterte 100 syriske asylsøkere i fly fra Izmir i Tyrkia til Berlin. Dersom ikke den tyske forbundsdagen endret lovverket og de 100 asylsøkerne ble sluppet inn i Tyskland, skulle flyktninger la seg ete av fire lybiske (sic) tigre i bur i Berlin som protest mot tyske myndigheters mangel på humanisme, uttalte Cesy Leonard. Hun var talsperson i saken for for ZPS, og hun presenterte gruppen som en stormtropp for moralsk skjønnhet, politisk poesi og menneskelig storsinn. Til mediene sa hun også at det var Tysklands egen historie og skyld med Auschwitz og Holocaust som var utgangspunkt for aksjonen, en aksjon som ble godt mottatt, i hvert fall i deler av opinionen. Ja, så godt mottatt at Leonard sa hun følte seg like velkommen som enhver mainstream-aktivist. Aksjonen ”Flüchtlinge Fressen” (Flyktninge-eting) var så mainstream at det var folk som trodde at det var den tyske regjeringen, med forbundspresident Angela Merkel i spissen, som hadde tatt initiativet til den. Det kunne man i hvert fall lese på tyske nettsteder.

may.skaf

En person stod fram offentlig og erklærte at hun ville la seg ete av de fire tigrene om ikke de tyske myndighetene endret lovene slik at flyktningene kunne ta fly til Tyskland i stedet for å utsette seg for drukningsfare i skrøpelige farkoster på havet. Det var den syriske skuespilleren, komikeren og tv-stjernen May Skaf, som i Gorki-teateret i Berlin sentrum erklærte at hun hadde mistet alt og ikke hadde noe å tape på å bli tigermat. Ifølge Skaf var det tysk lov som hadde tvunget hundretusener av flyktninger til å legge ut på farefulle ferder med båt over havet til Europa.

Skaf var en av dem som i 2011 protesterte mot Assad-regimet og støttet opprøret i landet, noe som ga henne et par dagers fengsel. Hun hadde også senere blitt arrestert for å protesterer mot regimet, før aktivistene i Berlin greide å hyre henne som tigermat. På tigerburet ved Gorki-teateret i sentrum av Berlin ble det satt i gang et urverk som skulle tikke mot datoen 28. juni og 0, som var fristen aktivistene ga de tyske myndighetene for å endre loven om flytransport av asylsøkere. Den 28. juni var også dagen da flyet fra Izmir skulle lande i Berlin med 100 syriske flyktninger om bord.

ANNONSE

fleuchtlingefressen-zps-0038-3000x2000-0-2000x1333-8

I dagene da uret tikket fram mot fristen, samlet det seg skuelystne foran buret til de fire tigrene ved Gorki-teateret, der det naturlig nok falt en del kommentarer fra de frammøtte. Noen påpekte det ikke er tigre i Lybia og i Afrika ellers, men at tigrenes naturlig habitat er i Asia. Andre bekymret seg for at tigerburet ikke oppfylte veterinærbestemmelsene for størrelsen på tigerbur i Tyskland. En undersøkelse konkluderte med at størrelsen var innenfor de gitte grensene, men representanter for dyrebeskyttelsen i Berlin mente at aktivistenes bruk av tigre til å ete mennesker var dyremishandling. Å sette søkelys på flyktningenes situasjon på denne måten burde ikke skje på bekostning av uskyldige tigre, uttalte representanter for dyrevernerne i byen. Andre igjen mente at aktivistene i stedet for å oppfordre flyktninger til å la seg ete, selv burde tre inn i buret og by seg fram som tigermat.

aktion-fluechtlinge-fressen-vor-dem-gorki-theater

Det var fullt av folk foran tigerburet og Gorkiteateret den 28. august da uret på buret slo sine siste tikk mot null. Det ble også ble nådd uten at noe hendte. Flyselskapet Air Berlins fly fra Izmir landet ikke, og heller ingen flyktninger ankom med fly fra Izmir denne dagen. Ingen lov var endret, og et stort publikum ventet på at tigermiddagen skulle dukke opp. Det gjorde den også etter hvert da May Skaf trådte fram foran inngangsdøra på Gorkiteateret og tårevåt fortalte at tigrene ikke ville ete henne.

-Hva ville mine skrik være i forhold til de ikke hørbare ropene om hjelp fra havet, sa Skaf. Ifølge noen medier var det likevel 10 frivillige som ville by seg fram som middagsmat, men de ble stanset, trolig av aktivistene. Kanskje var det aktivister som stanset seg selv? Hadde ikke publikum skjønt det før, skjønte de det nå: Det hele var teater, eller rettere sagt, en politisk aksjon, en temmelig forfeilet aksjon, om man legger dens kortsiktige virkning til grunn. Men aksjonen var over, og de fire ”lybiske” tigrene ble sendt tilbake til den zoologisken hagen i Saarland der de, ifølge nettstedet Mopo24, kom fra.

Ifølge Frankfurter Allgemeine var May Skafs opptreden foran Gorki-teateret storartet, eller rettere sagt, grandios. Om det var skuespillet eller aksjonens politiske legitimitet avisens skribent tenkte på, er uklart. Det som er klart, er at aksjonen var et manifest uttrykk for den politiske korrektheten som råder så sterkt i Tyskland, en korrekthet som har gjort politikk til teater med utbasunering av idiosynkratiske, historiske paralleller, der regien er meget smal og utelukker motforestillinger med vitale opplysninger og fakta fordi de er umoralske. Og man kan jo spørre: Når ble kjensgjerninger umoralske?

Zentrum für politische Schönheit er en del av den politiske elitens og den politiske korrekthetens stormtropper. De er aksjonister som forkludrer en rasjonell, offentlig diskurs. Politikk skal, ifølge en slik forståelse, være betinget og styrt av emosjoner, ikke av fornuft. Med andre ord, politikk skal være skuespill, helst pervertert teater. Og da er det ikke til å unngå at tankene går til en av mesterregissørene av politisk råskap og irrasjonalitet, den teatralske effektmaker Adolf Hitler. Da Tyskland var bombet tilbake til ”steinalderen”, med millioner på millioner av døde, kunne denne mannen si at det tyske folket hadde sviktet ham. Men den som sviktet Tyskland og ødela Europa, var nettopp Hitler.

Angela Merkel, er i ferd med å svikte nasjonen og folket til fordel for en politisk utopi. Kanskje kommer også hun på slutten til å sukke at det var folket som sviktet henne.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629