Ali-Sonboly-photo

Allerede før vi har full klarhet i hva masseskytingen i München på fredag handlet om, ser vi at behovet for snarest mulig å kunne arkivere hendelsen som noe mentalt komfortabelt, gjør seg gjeldende på flere hold.

Gitt at det foreligger vitnesbyrd om at morderen ropte «Allahu akbar», blir dette for noen et nytt tilfelle av jihad. I den grad omtalen av hendelsen tyder på noe annet, kan det i forlengelsen av denne tankegangen dreie seg om virkelighetsvegring, eller sågar aktiv tåkelegging av sikkerhetshensyn.

En slik reaksjon er langt fra utenkelig i prinsippet, men har det virkelig skjedd denne gangen? Det er litt for mye som ikke stemmer overens med den hypotesen.

For andre er drapene et utslag av et uperfekt samfunn, hvor yngre og eldre viser en ekskluderende adferd, og hvor einstøinger får gå alene og gjære med voldsfantasier, uten at noen griper inn før det er for sent.

ANNONSE

Dette lyder heller ikke så galt tenkt, men er virkeligheten så sjablongmessig at et individuelt tilfelle kan forstås med en sosiologisk analyse som like gjerne kunne ha vært servert for femti år siden?

Når en person bestemmer seg for å gjøre noe så grusomt, er det som oftest et blodig punktum i en lang setning. Da blir det viktig å prøve å nøste opp i den setningen. Alle mennesker har en historie.

Jornalister fra flere land har i de to dagene som er gått, gitt oss fragmenter av den historien, idet de har oppsøkt nabolaget, snakket med naboer etc. Og vi har fått vite mer om ting som skjedde kort tid før massakren.

Men det er ennå ikke så mye sammenheng i det hele.

Ali-Sonboly-photo

Alessio Colonnelli gir noen interessante betraktninger over det hele i The Independent. Han tar også utgangpunkt i at Ali (David?) Sonboly var en sosialt mistilpasset person. Men de færreste slike begår massemord, så hva var det med den 18 år gamle tysk-iranerens mistilpassethet? For Colonnelli har det å gjøre med identitet: Han skrek at han var tysk.

What made this teenager shoot and scream “I am German”? Why the need to reaffirm his identity in a most aggressive and tragic context? I suspect he might have felt self-conscious about his joint German-Iranian nationality. We know how bilingual and bi-national people tend, in some cases and under some circumstances, to feel the pressure to prove they belong.

Colonnelli nøler ikke med å utpeke en mistenkt:

Was he made to feel a misfit? Does Europe’s widespread chauvinism contribute to isolating people by making a point about their being different?

Det finnes dessverre innfødt sjåvinisme, selv om politikk og medmenneskelige relasjoner er to ting som burde holdes strengt adskilt. Men hvor sannsynlig er det at vi har å gjøre med en genuint tysk sjåvinisme i dette tilfellet?

Planleggingen av massakren ser ikke ut til å ha hatt tyskere som mål. Som The Guardian skriver:

Sonboly apparently tried to lure his victims to the sight of the massacre with a bizarre message on a hacked Facebook page, promising free meals to anyone at the restaurant at 4pm. It was a venue the gunman knew, police believe, and he may have recognised victims, although he did not begin shooting until two hours after the Facebook invitation.

Var det tilfeldig at han gikk inn på denne siden? Eller var den valgt med en viss omhu?

Av de ni ofrene var tre av tyrkisk avstamning, tre av kosovo-albansk, én av gresk, én av ungarsk og én av tysk avstamning. Sju av dem var tenåringer.

Det er ikke så veldig hyggelig å tenke på, men hvis personene han lokket og personene han drepte, svarer noenlunde til dem han ønsket å ramme, så kan det virke som om han hadde andre personer av utenlandsk opprinnelse i kikkerten, og da nærmere bestemt personer fra muslimske land.

Sonbolys hadde sine røtter i Iran, som også er et muslimsk land. Men Iran er sjiamuslimsk, mens Kosovo og Tyrkia i det overveiende er sunnimuslimsk. Morderen skal ha sagt at han var et mobbeoffer. Hvem var det som mobbet ham?

Det kan virke som om en av morderens fortrolige var en makedonsk jente på femten år ved navn Dalila. Makedonia er for ordens skyld overveiende kristen-ortodokst, mens Dalila er et navn med hebraiske røtter. Corriere della Seras Giusi Fasano skriver at de to møttes fra tid til annen. Ungjenta husker at Sonboly hadde sagt at han ville komme til å drepe noen en dag. Hun er naturligvis ikke å klandre. Hvor mye rart sier ikke tenåringer til hverandre?

Sonboly er ikke den eneste med sjelden minoritetsbakgrunn som har begått massedrap. Et massedrap i USA ble begått av en ung mann som var halvt asiatisk. Den som hører til majoriteten eller en stor minoritet, har på en måte sin klan.

Vi vet ikke i hvilken grad denne eller hin klan er å klandre for det som skjedde. Er det noe mange er komfortable med å grave i?

En ubehagelig hypotese melder seg: Hvis det var sunnimuslimer Sonboly ville hevne seg på, hvorfor skrek han «Allahu akbar», hvis det vitnesbyrdet stemmer? Var det en makaber parodi på jihadister som morderen tilla en affinitet til sine ofre?

Måtte Tyskland komme til bunns i denne historien.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629