Kaos på bussen fra Østfold til Oslo. Den er fylt opp med det som må antas å være «flyktninger», rettere sagt «flyktningebarn», altså skjeggete bråkmakere rundt 18-35 år. (Regelen i Sverige er at hvis et «ensamkommande flyktningbarn» ikke åpenbart er over 40 år, skal man gå utifra at det er under 18 år. Annars er det rasism, förstås!)

«Flyktningebarna» laget slik ståhei at bussjåføren etter få minutter måtte gå bak i bussen og snakke med to av dem. Men det var ikke så lett, når sjåfør og «barn» ikke har noe felles språk – og enda mindre – felles kulturelle referanserammer.

Så hva skal bussjåføren gjøre? Hvis han titter på Aftenposten idag, har Per Fugelli et godt råd: «Bli snillere – når vi blir redde blir vi sinte og farlige mot ‘de andre’

ANNONSE

Tja, i motsetning til «flyktningebarna» kan jeg huske å ha sunget sangen i tittelen på barneskolen, på bussutflukt med andreklassinger og «frøken», helt uoppfordret. Men det var selvsagt i en slemmere tid, ja i et helt annet Norge. For én generasjon siden.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629