euthanasia

En elev ved en videregående skole et sted i Norge ber om fri til bestemorens begravelse, noe som er helt naturlig, men i dette tilfelle var det noe som ikke stemte; bestemoren var enda ikke død, eleven ba om fri noen dager en måned fram i tid…

Læreren forstod ikke spørsmålet, men etter en stund skjønte hun hva som foregikk. Eleven kom fra Nederland og bestemoren var nederlandsk. Det var den planlagte døden til bestemoren eleven spurte om fri til.

Belgia og Nederland var tidlig ute med å legalisere eutanasi (aktiv dødshjelp), og mange advarte mot konsekvensene av lovendringen, man snakket om en såkalt skråplaneffekt, der det ene drar det andre med seg. Den amerikanske teologen Francis Schaeffer hevdet tidlig på 1970-tallet at dersom man først startet med å ta livet av ufødte barn, vil man ende opp med å ta livet forsvarsløse eldre.

ANNONSE

I dag tar vi ikke bare livet av eldre, men også barn og psykisk syke. Medisinske drap er blitt en del av hverdagen i Belgia og Nederland, mens i Storbritannia pågår det en stor kampanje for å legalisere all abort fram til fødsel. Det er imidlertid liten vilje til å heve blikket og stille spørsmål med hvor sivilisasjonen vår er på vei.

Belgia vedtok å legalisere eutanasi i 2002, og fikk et tillegg til sin eutanasilovgivning i 2014. Dette tillegget fjernet nedre aldersgrenser og gjorde eutanasi tilgjengelig for små barn, og selv om det førte til moralsk forferdelse hos noen grupper, forlenger den bare gjeldende rett og rådende holdninger, på samme måte som en planlagt utvidelse av loven om eutanasi til å omfatte dem som er «trøtt av livet» eller «lider av livet», vil gjøre. Det vi ser er at lovens logikk i seg selv fører til at stadig flere grupper blir sett på som naturlige rettighetsobjekter av loven, og så mange som 27% av nederlandske leger forsvarer eutanasi i tilfeller der lidelsen i hovedsak er av eksistensiell og ikke medisinsk karakter. Det er for tiden en heftig debatt om temaet i Nederland, hvor det er tydelig at blant annet The Regional Euthanasia Review Committees har gått inn for en liberal tilnærming til problemstillingen.

Forskerne Lars Johan Materstvedt og Morten Magelssen har nylig publisert en artikkel i Journal of Medical Ethics om fenomenet medisinske mord i Belgia og Nederland. De peker på at det finner sted en økende grad av livsavsluttende handlinger uten pasienters eksplisitte forespørsler, det vil si at pasienter får avsluttet sine liv uten at de har bedt om det. I Belgia har Belgian Society of Intensive Care Medicine faktisk gått ut og sagt at medisinsk baserte drap kan være en god ting. The Society stadfester at det å ”forkorte dødsprosessen” for (les: ta livet av) døende personer ved å tilføre langt større doser medisiner enn det som er nødvendig for symptomlindring, ikke bare kan sees på som akseptabelt, men også ønskelig. Med andre ord aksepteres overdoser som har til hensikt å ta liv.

Ifølge Magelssen og Materstvedt sier The Society videre at slike handlinger noen ganger kan være passende, selv i tilfeller der pasienten ikke har ubehag, da med forutsetning av at en slik beslutning tas i forståelse med familiens ønsker. Det er klart at en slik livsavsluttende handling ikke har noe å gjøre med behandling. Magelssen og Materstvedt mener at vi er vitne til en ”morderisk paternalisme”, og advarer mot den Orwellske nytalen vi finner knyttet til aktiv dødshjelp. Eufemismene florerer, det er påfallende hvor vanskelig forsvarerne av en liberal praksis har for å kalle en spade for en spade.

Men det er ikke bare i spørsmål knyttet til eutanasi at moralske grensesteiner flyttes. I Storbritannia har en koalisjon av mange organisasjoner gått sammen om en kampanje for å legalisere all abort, det vil si legalisering av all abort helt frem til fødselen, og selvfølgelig vekker kampanjen oppsikt, men i møte argumentene som aktivistene bruker, er det vanskelig for klassiske aborttilhengere å være uenige, for her hevder man:

In 2016, a woman who ends her own pregnancy without the permission of doctors can be sentenced to life in prison under legislation dating back to Victorian times. We believe that abortion should be taken out of the criminal law, through the removal of sections 58 and 59 of the 1861 Offences Against the Person Act and equivalent common law offences in Scotland. No woman should face prison for inducing a miscarriage, and no doctor should be prosecuted for providing safe abortion care to a woman who requests it. We believe abortion should be governed by the same robust regulatory and ethical frameworks which govern all other medical procedures in the UK. In the 21st century we should be trusting women to make their own decisions about their own pregnancies, and removing the threat of prosecution from those healthcare professionals providing women with the services and support they need.

Og videre arguementeres det:

The continued criminalisation of abortion in the UK may drive women to access abortion services which are neither safe nor legal, and which may prove harmful or even fatal. Accordingly the RCM supports the campaign to remove abortion from criminal law

Vi ser at argumentene for utvidelse av rett til uinnskrenket abort følger samme mønster som argumentene for utvidet rett til eutanasi. I det øyeblikket man aksepterer at livet ikke lenger er hellig, har man krysset en grense det er svært vanskelig å gjenopprette, samtidig som det er umulig å si hvor det hele vil ende. For det vi ser, er at forsvarerne av utvidet adgang til eutanasi og abort argumenterer med utgangspunkt i gjeldende lovgivning, og peker på at de eksisterende ordningene må forsvares i stadig mer liberale ordninger. Man kan ikke si at abort etter en gitt uke er moralsk forkastelig, eller at eutanasi kun skal være forbeholdt en gitt gruppe, for alle ser at de argumentene man brukte for å kjempe fram de eksisterende ordningene også kan brukes på utvidete ordninger, alt fordi man ikke anser livet selv for ukrenkelig.

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629