Tavle

boris-johnson

«Alle» synes det er galt at Angela Merkel har gitt samtykke til straffeforfølgelse av Jan Böhmermann for å ha drevet hardhendt satire med Tyrkias president Erdogan, men hvorfor uteblir et kraftig forsvar for ytringsfriheten og kritikk av Merkel fra europeisk politisk toppnivå?

I en kronikk i The Telegraph skriver Boris Johnson – Londons borgermester og den fremstående talsmannen for britisk utmelding av EU – at denne unnlatelsessynden nettopp skyldes den europeiske unionen.

Hvorfor skal en antydning om et seksuelt forhold mellom en statsleder og en geit tas så forbasket høytidelig? spør Johnson.

I don’t think there is anyone of any importance who seriously believes that there has been any kind of romance involving the President of Turkey, Recep Tayyip Erdogan, and any other non-human mammal, caprine or otherwise.

So, when a young German comedian called the Turkish leader a “goat –––––––”, in a little-watched broadcast on March 31, you might have thought that the best response – from Turkey’s point of view – was a dignified silence. Yes, I suppose it was puerile. And yes, I accept that it was not in especially good taste.

Man risikerer dog å overse det viktigste:

But it was what we call a joke.

Humor er kanskje ikke den mest fremtredende egenskapen hverken hos Erdogan eller andre autoritære, selvhøytidelige ledere i den muslimske verden, ei heller regnes vel tyskere som verdensmestere i den øvelsen.

Det er tilsynelatende en overraskelse for London-ordføreren hvor mye bedre dreis britene har på akkurat det å forstå en spøk.

It is utterly bewildering – and slightly shocking – that the Turkish leader has failed to see this.

Mye skjemt og moro kan man også ha det med opphavet til paragrafen satirikeren forfølges etter, altså

an all-but defunct statute that dates back to 1871 and the reign of Kaiser Wilhelm II.

Sakens fakta er triste, skremmende eller underholdende – alt etter de personlige tilbøyelighetene hos den som ser.

Men hele det absurde hendelsesforløpet må ha en slags dynamikk, i følge Johnson. Merkel hadde jo ikke trengt å være med på Erdogans noter, skriver han.

The matter was entirely at her discretion. Plenty of German politicians were telling her that any such legal action would be an outrageous infringement of free speech – an act of censorship that smacked of some of the darkest moments in Germany’s 20th century history.

And yet she numbly decided to kowtow to the demands of Erdogan, a man who is engaged in a chilling suppression of Turkish freedom of expression. Erdogan only became president 18 months ago – and yet in that time prosecutors have opened 1,845 cases against people accused of insulting him, including a doctor who posted a picture of Erdogan on social media, next to a picture of Gollum.

Hva tenker tyrkiske forkjempere for frihet når de ser Tyskland gå samme vei som deres eget land?

You would feel alone, frightened that even Germany was unwilling to stick up for you; and you would be right.

Årsaken er naturligvis migrasjonsspørsmålet, fortsetter Johnson. Merkel er avhengig av Erdogans velvilje for å unngå mer demografisk oversvømmelse.

Men det gås jo også stille i dørene i Storbritannia. Hva skyldes det?

De som ønsker å forbli i unionen, erkjenner at også den britiske utenrikspolitikken i virkeligheten langt på vei er outsourcet til et uforutsigbart EU-kaos. Dette kaoset blir enda verre hvis man ikke sitter stille i båten.

De mektige menneskene blant Storbritannias tilhengere av fortsatt medlemskap i EU, ønsker derfor ikke å skape for mye oppmerksomhet omkring Merkels vilje til å ofre ytringsfriheten. Det ville svekke deres egen sak.

They all know that there is one event in the next few weeks that could remind the British people of at least one salient point in this debate – that this country has lost control of its frontiers – and that is another migration crisis on the borders of the EU, and within the EU itself. That is one reason why it is essential for Angela to suck up to Erdogan. That is why this egregious prosecution has drawn not a peep from the UK.

Den manglende kritikken av Merkel skyldes altså at oppmerksomhet om saken ville sette EU i et uhensiktsmessig dårlig lys. At hele unionen på et vis er underkastet Erdogan, vil man ikke ha noen oppmerksomhet om.

Det betyr at EU-integreringen i virkeligheten betyr erosjon av demokratiet, konkluderer Johnson, som også avslutter med å si at det ikke er noen grunn til å la være å harselere med Erdogan i et fritt og pluralistisk samfunn.

Tyrkiske vittigperer på Facebook går da heller ikke av veien for å slå to fluer i én smekk, og tøyser med Erdogan og Merkel samtidig.

merkdogan

 

The Telegraph