Nytt

Jo mer myndigheter i Vest-Europa lærer om IS-cellene, jo mer forstår de at er langt fra å «utslette» den som Francois Hollande sa.  IS-cellene inngår i et nettverk, men de kjenner ikke nødvendigvis til hverandre.

Salah Abdeslam har ikke kunnet si noe om Reda Kriket, som ble tatt i en forstad til Paris 24 mars, med et helt arsenal av våpen. Vi snakker kraftige våpen, maskingevær. Fire menn som settes i forbindelse med Kriket, ble pågrepet i Rotterdam og de hadde 45 kilo ammunisjon med seg, nok til å utstyre ti mann.

Men hva var det Kriket og hans menn planla? Det har etterforskerne ikke fått vite. Jihadister snakker ikke.

Både politi og medier forsøker å tegne opp kart over forbindelsene mellom de impliserte:

The scale of the Islamic State’s operations in Europe are still not known, but they appear to be larger and more layered than investigators at first realized; if the Paris and Brussels attacks are any model, the plotters will rely on local criminal networks in addition to committed extremists.

Mediene har en tendens til å overfokusere på arrestasjoner og navn. I stedet bør man spørre: Er det andre trekk som sier noe om IS modus operandi? Hvilke forhold er det som letter eller hemmer deres handlingsrom? Ett trekk går igjen: At terroristene kan utnytte Schengens frie bevegelighet til å krysse landegrensene. De eksisterer ikke lenger. Heller ikke EUs yttergrense eksisterer lenger fordi migrantene går rett gjennom. Flere av IS-operatørene kom som migranter, viser det seg. Denne kunnskapen er ikke lenger mulig å undertrykke. Spørsmålet er hva politikerne gjør med den.

Mohamed Abrini, som ble tatt fredag kunne bevege seg mellom Paris og Brussel.

But it also was a reminder of the ease with which the Islamic State’s operatives move across borders and the shifting roles that suspects play: According to prosecutors, Mr. Abrini was a logistician in the Paris attacks but was meant to be a bomber in the Brussels attack — except that his bomb failed to explode.

Det har gått opp for myndighetene at de ikke kjenner omfanget av IS-cellene i Europa, men det synes ganske klart at det er flere enn Paris-Brussel:

 

“Other Islamic State cells are highly likely to be in existence across Western Europe, preparing and organizing further operations, and awaiting direction from the group’s central leadership to execute,” said Matthew Henman, the head of IHS Jane’s Terrorism and Insurgency Center in London.

Myndigheter og publikum må forberede seg på at de vil slå til igjen. Kanskje flere steder samtidig. IS betrakter Europa som et krigsteater.

It adds up to a long road ahead in Europe for law enforcement and intelligence agencies but also for citizens who are having to learn to adapt to an array of new security precautions and more intrusive surveillance, especially in public places.

“We are not finished yet with the job of finding everyone who is in this big network of Paris and Brussels,” said Jean-Charles Brisard, the head of the French Center for the Analysis of Terrorism in Paris. “Every time progress is made, we add another few people to the list of people we are looking for.”

Men kunnskap er farlig. Den reiser spørsmål. Hvor mye vil europeerne finne seg i, hvis det viser seg at Schengen fasiliterer terror. Mot dem.

En av edderkoppene var predikanten Khalid Zerikani – fra Molenbeek – som rekrutterte minst 50 til IS.

“There are still many people involved who were part of the Zerkani network, who were convicted in absentia — at least five to 10 — and we don’t know where they are or what they might do,” Mr. Brisard said.

Zerkani er dømt to ganger. Spørsmålet er om folk i lengden vil finne seg i at dømte terrorister nyter godt av den samme milde strafferegime som vanlig kriminelle, med tidlig løslatelse og nye sjanser.

Zerkani rekrutterte både leder av Paris-angrepene, Abdelhamid Abaooud og Reda Kriket.

reda.kriket

Kriket had Kalashnikov assault rifles, a submachine gun, pistols, ammunition and four boxes containing thousands of small steel balls.

Four men in touch with Mr. Kriket, who were arrested in Rotterdam in the Netherlands, had in their possession 45 kilograms of ammunition, according to the Dutch Public Broadcaster, NOS. That is enough ammunition for 2,500 rounds, which is enough to supply as many as a dozen gunmen with multiple magazines.

Hva og hvem Kriket og hans celle skulle angripe er uvisst. Cellene har ikke informasjon om hverandre. Det er standard prosedyre.

“The cells are kept quite separate,” said Claude Moniquet, a former French intelligence officer who now works in Belgium.

Ut fra det de vet regner politiet med at det finnes lignende celler i flere land enn Frankrike og Belgia.

“Other Islamic State cells are highly likely to be in existence across Western Europe, preparing and organizing further operations, and awaiting direction from the group’s central leadership to execute,” said Matthew Henman, the head of IHS Jane’s Terrorism and Insurgency Center in London.

Hvis operasjonen overføres til Libya, sitter IS sentralt enda tettere på Europa.

Alissa Rubin og Eric Schmitt fra New York Times har snakket med et knippe av sikkerhetsfolk i flere europeiske land. De har revurdert sin oppfatning av hvordan de tror IS opererer i Europa.

Officials believed that the Islamic State had developed an overarching network of facilitators in Europe over the last few years to buy weapons, rent cars and reserve hotel rooms for teams of operatives who had previously traveled to, or were returning from, Iraq or Syria.

Det kan være kriminelle kontakter som er vant til å operere under politiets radar som utfører disse jobbene, eller personer som aldri har hatt befatning med politiet. Da er de vanskeligere å oppdage.

Eller – og dette er en teori de har kommet frem til i det senere – det er snakk om selvgående celler, personer som fyller flere funksjoner.

But after Brussels, Mr. Henman said, the thinking now reflects the belief that the operation may instead be made up of self-contained cells, with individuals who can perform multiple jobs as needed.

Det som skjer nå er at advarslene om hva som ville skje når Syria-krigerne vendte hjem, slår ut i full blomst. Advarslene ble av medier og eksperter behandlet som noe hypotetisk, og noe man kunne avverge.

Det viser seg å være en illusjon, og har det ikke vært det hele tiden? I det minste nå, etter Paris og Brussel, burde ingen ha noen illusjoner.

Tallene er «staggering».

Frankrike har sendt 1.8000 krigere til Syria og Irak, ifølge innenriksminister Cazeneuve. Belgia 450.

Det er disse som nå sendes tilbake.

Burde vi ikke skjønt det ? Hvordan kunne vi tro at disse skulle kunne avradikaliseres gjennom tilbud fra det offentlige?