Nytt

Mot slutten av dagen akselererte fallet på New York-børsen. Offisielt heter det at det er Kina og lav oljepris som driver nedgangen, men underliggende er det en uro som stikker dypere.

Det handler om tap av tillit: Oljeprisen er rekordlav, under 30 dollar fatet. Men hvorfor er den så lav? Landene i Midtøsten flyr i strupen på hverandre. USA har inngått en avtale med Iran som gjør motsetningene enda dypere og mer uforsonlige. Saudi-Arabia har fått en ung kronprins som ønsker å sette iranerne på plass. I en slik situasjon inngår Obama en avtale som vil gi Iran 100 milliarder dollar om få dager. Han later som om iranske ydmykelser ikke er gjort med hensikt: Demonstrasjonen av det underjordiske anlegget for raketter, eller tilfangetakelsen av to marinefartøyer. John Kerry setter opp et tillitsfullt ansikt og takker iranerne når de i virkeligheten har ydmyket USA, rett før sanksjonsregimet skal oppheves. Slikt er med på å øke usikkerheten og Saudi-Arabia tenker: Vi har bare oss selv å stole på.

I Syria har Putin intervenert og støtter opp under Assad-regimet, med Irans hjelp. Over alt renkespill og konspirasjonsteorier. Tyrkia har spilt et spill det har mistet kontroll over. Terroren i Istanbul er et bevis på det. EU burde være livredde, men later som om Istanbul er langt borte.

Penger har «nerver» og pengemarkedene reagerer der politikerne later som om alt er i orden. Køln handlet også om noe mer enn bare seksuelle overgrep i massivt omfang.

Det handlet om hva slags fremtid Europa har. Tilliten er svekket. I USA demonstrer Donald Trump noe av det samme, og han sier uhørte ting for åpen scene.

Denne frittalenheten er med på å understreke at det skjer noe som de på scenen ikke tør å adressere.

Markedene reflekterer denne usikkerheten. Når økonomien knyttes an til større politiske endringer har analytikerne vanskelig for å henge med. De driver damage control, forsøker å dempe. Men uroen er følbar, fra Beijing til Paris, Berlin og New York.