Har du overlatt ledelsen og initiativet i Syria til Russland? ble Barack Obama spurt i et tv-intervju. Presidenten smilte avvæpnende og kalte programlederen ved fornavn: – Det avhenger av hvordan du definerer ledelse, sa Obama. – Hvis du mener det inkluderer å kjøre økonomien i senk og begi seg ut på krigseventyr har vi forskjellige definisjoner på ledelse.

Det har Obama selvsagt rett i, men han beskrev Putin, spørsmålet gjaldt hans egen rolle, og amerikanske kommentatorer er i økende grad opptatt av at USA er degradert til å spille annenfiolin i Midtøsten, og det er Barack Obama som frivillig har abdisert.

Yaroslav Trifomov har lørdagessayet i Wall Street Journal:

“It’s the lowest ebb since World War II for U.S. influence and engagement in the region,” said Ryan Crocker, a career diplomat who served as the Obama administration’s ambassador to Afghanistan and before that as U.S. ambassador to Iraq, Syria, Lebanon and Pakistan.

“If you look at the heart of the Middle East, where the U.S. once was, we are now gone—and in our place, we have Iran, Iran’s Shiite proxies, Islamic State and the Russians,” added Mr. Crocker, now dean of the Bush School of Government and Public Service at Texas A&M University. “What had been a time and place of U.S. ascendancy we have ceded to our adversaries.”

USA har fortsatt 45.000 soldater i regionen, en formidabel styrke, noe Russland ikke er i nærheten av. Men oppfatningen har festet seg hos både venner og fiender at president ikke ønsker å bruke styrken. Han liker ikke å bruke makt, han liker ikke risiko.

ANNONSE

“It’s not American military muscle that’s the main thing—there is a hell of a lot of American military muscle in the Middle East. It’s people’s belief—by our friends and by our opponents—that we will use that muscle to protect our friends, no ifs, ands or buts,” said James Jeffrey, a former U.S. ambassador to Iraq and Turkey. “Nobody is willing to take any risks if the U.S. is not taking any risks and if people are afraid that we’ll turn around and walk away tomorrow.”

Obama sa gassangrep var en rød linje, men da angrepet kom i august 2013, ombestemte han seg. Det tilbaketoget kostet Obama enormt i øynene til både venner og fiender. Samme gjaldt da han trakk støtten til Hosni Mubarak. Hvor står USA overfor Abdel Fattah al-Sisi? Er det mulig å si noe om det?

Putin støtter Assad 100 %. Det kan være han tar feil, men han går inn klart og tydelig. Det gjør ikke Obama. Administrasjonen skrinla fredag programmet som gikk ut på å trene soldater som kan krige mot Assad.

Obama følger ikke Midtøstens regler. Han lar de soldatene USA har trenet bli kidnappet og drept av al-Nusra, slik tilfellet var to ganger, eller drept av Putins fly. Hvilket lesees i Midtøsten-kontekst som at Obama ikke står opp for og forsvarer «sine». Det er en utillatelig svakhet sett med Midtøsten-øyne. Hvis det lyder som mafia-politikk, så er det fordi Midtøsten i mangt og mye ligner på en mafiafilm.

Spranget derfra til å bli foraktet er ikke stort.

“Being associated with America today carries great costs and great risks,” said Emile Hokayem, a senior fellow at the International Institute for Strategic Studies in Bahrain. “Whoever you are in the region, you have a deep grudge against the United States. If you are in liberal circles, you see Obama placating autocratic leaders even more. And if you are an autocratic leader, you go back to the issue of Mubarak and how unreliable the U.S. is as an ally. There is not one constituency you will find in the region that is supportive of the U.S. at this point—it is quite stunning, really.”

America’s Fading Footprint in the Middle East
As Russia bombs and Iran plots, the U.S. role is shrinking—and the region’s major players are looking for new ways to advance their own interests

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629