Gjesteskribent

For hundre år siden skrev kultur­historikeren Oswald Spengler om «Aftenlandets undergang». Nå går hans profetier i oppfyllelse. Vesten er den islamske verden overlegen både teknologisk, økonomisk og militært. Men den klarer hverken å forstå mentaliteten eller kulturen i Midtøsten. Denne udugeligheten og den manglende viljen til å kjempe, gir fundamental­istisk islam anledning til å opprette en ny verdens­orden.

avigdor-lieberman
Avigdor Lieberman

Iran, al-Qaida og IS deler den samme fanatiske verdens­anskuelsen: De vil erstatte den moderne sivilisa­sjonens verdier med radikal islam. Det er ikke tale om noe partner­skap, men om absolutt herredømme. Dette er ett av flere resultater av en feilslått europeisk strategi, for eksempel taktikken Frankrikes tidligere president Nicolas Sarkozy benyttet i Libya. Som israelsk utenriks­minister spurte jeg franske diplomater: «Hvem skal erstatte Muammar al-Ghaddafi når dere har avsatt ham?»

Jeg minnet om Irak og Saddam Hussein, men svaret var bryskt: «Du lever i fortiden. Vi skaper en ny og løfterik fremtid for Libya. Vi vil innføre fremskritt og demokrati i hele regionen.» Vi vet hvordan det endte, og Sarkozy er medansvarlig. Også Europas flyktninge­krise er en konsekvens av uvitenhet, populisme samt manglende evne og vilje til å se ubehagelige sannheter i øynene.

Flere hundre tusen flyktninger
Luftangrep kommer ikke til å demme opp for det farlige IS-fenomenet. De som forstår det og kjemper på stedet, arbeider dessverre for «den andre siden» – Russland, Iran og Hizbollah.

Den som ikke sender soldater mot IS, vil høste flere hundre tusen flyktninger. Den som ikke vil kjempe i Midtøsten i dag, må en dag gjøre det på europeisk jord. Lyder det uforståelig? Kanskje like uforståelig som at flere hundre tusen flyktninger strømmer til Europa? Like uforståelig som Syrias sammenbrudd?

De europeiske lederne må innse at det Midtøsten de kjente, ikke finnes lenger. Regionens grenser må trekkes på nytt for å opprette stater med ensartede befolkninger, og med samme religion, etnisitet og kultur. En sunni- og en shiastat i Syria og Irak ville være en bra start.

EUs eksistens i fare
I stedet vil EU fastsette flyktninge­kvoter – hvilket er et feilgrep. Hvis man er rede til å integrere flere hundre tusen flyktninger, vil flere millioner følge etter. Dette betyr en fare for EUs fortsatte eksistens. Folke­avstemningen om Storbritannias medlemskap i EU vil bli sterkt påvirket av flyktninge­spørsmålet. Jo flere flyktninger, desto større sann­synlighet for at Storbritannia melder seg ut.

Integrering er ikke bare et spørsmål om antall. I de siste årene har Israel tatt imot mer enn en million mennesker. Den vellykkede integreringen var mulig på grunn av en felles samfunns­etikk. Mange av flyktningene i Europa avviser derimot europeiske grunn­verdier, og holder fast på islamske oppfatninger. For dem burde viljen til å godta vestlige verdier og la seg integrere, være et opptaks­kriterium.

For Europas vedkommende finnes det også en spesiell jødisk synsvinkel. I tidligere tider måtte jøder gang på gang tjene som syndebukker. Nå gjentar dette seg med angrep mot jødiske mål over hele verdensdelen.

Stefan Zweigs «Evige øyeblikk»
Farer er underveis. Som det britiske Labour-partiets valg av Jeremy Corbyn som leder, selv om han stadig baktaler Israel og åpent sympatiserer med Hamas og Hizbollah. Eller det skjendige EU-vedtaket om å merke varer fra Judea, Samaria og Golan­høydene, samt en hel rekke beslutninger av anti­semittisk karakter. Alt dette burde få jøder til å forlate Europa uten å nøle, og utvandre til Israel.

Tankene går til kapittelet «Erobringen av Byzants» i Stefan Zweigs mesterverk «Evige øyeblikk». Ordene fra 1927 lar seg lese som en formaning til Europas ledere i 2015.

En dag etter at den ottomanske sultanen for første gang hadde besøkt Hagia Sofia-katedralen, «fikk arbeiderne i oppdrag å fjerne alle spor etter den gamle troen … det høyt oppsatte korset, som i tusen år hadde bredt sine armer ut … styrter med en dump lyd til jorden…Ved dette fallet dirret hele Aftenlandet. Grøssende erkjenner Europa at takket være dets sløve likegyldighet … har en skjebne­svangert ødeleggende voldsmakt brutt seg inn, som i århundrer ville binde og lamme dets krefter. Men i historien – som i menneskers liv – kan ikke beklagelser bringe et tapt øyeblikk tilbake, og tusen år kan ikke kjøpe tilbake det som en eneste time forsømte».

 

Opprinnelig i Die Welt. Avigdor Lieberman er tidligere utenriks­minister i Israel, og sitter i dag i nasjonal­forsamlingen Knesset.