Den syriske regjeringshæren har igjen lidd nederlag og det begynner å spøke for Damaskus. Fra nordøst truer IS og fra sør presser mer moderate opprørere, men hvor moderate de er kan det settes spørsmål ved. De støttes av Saudi-Arabia og blant dem er Nusra-fronten.

IS rykker frem mot grensen til Libanon, og truer dermed Hizbollahs posisjoner.

Det store spørsmål er hvor lenge Iran er i stand til å støtte opp Assad og hvor lenge det vil.

Vestlige stater synes ikke å forstå at også deres posisjon for lengst har forvitret. De ønsker at Iran skal innstille støtten til Assad og heller gå inn for en leder den moderate opposisjonen kan godta.

Men mye tyder på at toget er gått for en slik løsning. Hvis Damaskus faller blir det et blodbad, og IS vil rykke frem. Skulle Assad falle vil det i neste omgang bli et oppgjør mellom opprørerne, og det vil være jihadfronten som vinner i det lange løp. Ikke opprørere som Vesten kan være bekjent av å støtte.

ANNONSE

Vesten har bare bad options, og har stukket hodet i sanden for lenge.

Det er Richard Spencer i Telegraph som beskriver den dramatiske utviklingen.

Det kan være vi står ved begynnelsen av en ny fase i krigen i Syria.

Fronten i nord

The Assad regime has suffered a series of blows in recent weeks that have once again raised questions about how long Iran will continue to support it.

Since it took Palmyra three weeks ago, Isil has pushed on against a regime defence line that is withering.

It is now close to Homs, the capital of Syria’s largest province but more important as a symbol of the early, non-jihadist opposition to the Assad regime.

The defeat of a coalition of secular and “moderate” Islamist forces in Homs after a long siege by the regime was for a while seen as a turning point in the war.

In fact, it seems merely to have invigorated support for more militant varieties of rebel.

“Isil controls some of Hassia,” said Khodair Khashafa, a media activist from Homs. Hassia is a small town that sits astride the M5 highway that connects Damascus not just to Homs but all the northern cities, including the Alawite areas of the coast that form the heartland of the regime.

Fronten i sør

South of Damascus, the rebel movement remains dominated by non-Isil groups. Some are in alliance with Jabhat al-Nusra, the Syrian branch of al-Qaeda, but the dominant fighting forces are backed by Saudi Arabia and supplied through Jordan.

They have managed to wrest large parts of Dera’a province away from the regime. Yesterday, they took Brigade 52 Headquarters, a large military base near Dera’a city three miles east of the main road from Damascus to the border, along with surrounding villages.

Essam al-Rayes, an army defector who is main spokesman for the Southern Revolutionary Front, said a “swift strike” by 2,000 rebels had seized the base.

More than 70 regime soldiers were killed, while the hospital in the nearby regime-held city of Suweida was said to be flooded with the injured, who included some Iranian “advisers”.

Det var da byene Idlib og Jisr al-Shougour som markerte begynnelsen på tilbakegangen for Assad.

Iran

Det store spørsmål er hvor langt Iran er villig til å gå for å forsvare Syria. Hvis Iran ser krigen som et eksistensspørsmål for shiaene, kan vi se begynnelsen på en ny fase i krigen. Da kan ikke Iran la Assad falle.

Men Assad lider av mannskapsmangel. Mødrene nekter å oppgi sine sønner. «press-gangs», mennene som kommer for å hente nye soldater, møter stadig sterkere motstand i alavittenes egne kjerneområder. Slektene har blødd for mye. Samtidig vet de: Hvis IS eller andre jihadister vinner står de overfor noe enda verre.

Ifølge Richard Spencer betaler nå Iran shiaer fra Pakistan og Afghanistan for å dra og kjempe i Syria.

President Hassan Rouhani of Iran last week promised it would continue to support Syria. However, his words stressed that it was the government it was backing, not the man at its helm.

«The Iranian nation and government will remain at the side of the Syrian nation and government until the end of the road,» he said, in words quoted by Iranian news agencies.

Mye tyder på at Iran ser krigen som et eksistensspørsmål for shiaene.

Vestlige ledere ser ikke ut til å ha oppfattet at krigen har beveget seg inn i en ny fase.

De håper at Iran skal trekke støtten til Assad.

Western diplomats are increasingly hopeful that Iran will sooner or later realise that the cost of supporting Mr Assad is too high, and agree to a compromise under which he is replaced by a figure acceptable to both the remnants of the regime and at least some “moderate” rebels.

Hvem skulle arrangere og forhandle frem en overgangsfigur? Skulle USA forsvare et nytt regime? Uten backing vil det falle, for jihadistene kommer ikke til å godta noe annet enn full seier.

For dem er Syria gjenreisingen av kalifatet, av den tiden da Syria het Sham.

 

http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/middleeast/syria/11663774/Assads-forces-defeated-on-roads-north-and-south.html

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629