Nytt

Mona Sahlin fikk jobben som koordinator for arbeidet mot voldelig ekstremisme for et snaut år siden. I et intervju med Expressen forteller hun om barn som leker IS i barnehaven.

Mona_Sahlin_norrkoping

Foto: Mona Sahlin i yngre dager. Hun har alltid anlagt en maske. Nå sprekker den. Alderen, vervet som koordinator mot voldsekstremisme, Sveriges utvikling, – alt bidrar til at hun kommer med uttalelser som sprenger den forståelsesrammen hun selv  og Socialdemokraterna har stått for.

Sahlin er bekymret for fremtiden. Intervjuet er i virkeligheten et oppgjør med alt det hun selv har stått for i politikken.

Men også med det Expressen står for. Derfor blir uttalelsene stående og dirre. De hadde krevd større overskrifter og flere oppfølgingsspørsmål.

To viktige innrømmelser Sahlin kommer med: Sosialdemokratiet våget ikke ta debatten, men bøyde seg for æreskulturen. De sviktet «jentene».

Du har haft en lång politisk karriär. Är det du självkritisk för egen del – och för Socialdemokraternas – över hur det har blivit?

– När det gäller hederskulturen förbannar jag mig själv, den socialdemokratiska rörelsen och samhället i stort. Den var ett exempel på att man medvetet fegade ur en diskussion för att man var rädd för att sammankopplas med fel debattörer. Och därför svek man de utsatta tjejerna.

Det er en himmelropende innrømmelse Sahlin kommer med. Hun innrømmer at de «visste» om hvordan jentene i æreskulturen hadde det, men at de tidde for ikke å havne i dårlig selskap, dvs. med høyrefløyen. Socialdemokraterna ofret mao jentene for ikke å gi høyrefløyen poeng. Men man må spørre: Hvis politikk handler om å gjøre godt for mennesker, hvorfor forsvarte ikke socialdemokraterne jentene ut fra egne prinsipper? Hvorfor overlot man «saken» til høyrefløyen?

Sahlin bruker et ord om sin egen bevegelse: Feghet.

Feighet er et annet ord for manglende styrke og vilje. Sahlin innrømmer at socialdemokraterna ikke hadde kraft til å forsvare jentene i æreskulturene. Det er en innrømmelse av et nederlag som burde gi gjenlyd, også i Norge.

Sahlin følger opp med å si at «integrasjonen er mislykket». Det ene følger av det andre. Hvis man avskriver jentene, har man kapitulert og oppgitt sin egen samfunnsmodell, så sentral er likestillingen.

– Integrationen har också varit ett misslyckande. Där gav det socialdemokratiska partiet en bild av oss, att vi var så mycket mer framgångsrika och duktiga på att motarbeta både klassklyftor och könsskillnader än vad vi faktiskt var. Och det drabbade integrationsdebatten väldigt mycket.

Her erkjenner Sahlin at man har forsøkt å dekke over feigheten og manglende vilje med forstillelse og løgner. Man lot som man tok et oppgjør og kjempet for prinsippene, mens man i virkeligheten svek dem. Det er igjen en sjokkerende innrømmelse.

For hva gjorde man med dem som forsøkte å si fra og påpeke sviket? Man hang dem ut og støtte dem ut, sosialt, yrkesmessig. Her må svenske medier bære en stor skyld. Folk har blitt hengt ut av mediene for å si sannheten. Det er den brutale «sanningen».

Men så langt orker ikke Sahlin gå. Det orker kanskje ikke intervjueren, Patrik Kronqvist. Da ville de to fått mye å snakke om.