Gjesteskribent

Ja, det er hva noen ledende politikere og nyhetsmedier, særlig på venstresiden, har forkynt i mange år: Islamistene er en marginal gruppe – ergo, de behøver man ikke å frykte. Nå kunne jeg selvsagt spurt hvorfor Politiet og Forsvaret nylig ble aktivert, og bevæpnet, av frykt for islamsk terror på norsk jord, men så kompliserte spørsmål skal man jo helst ikke stille. I alle fall ikke her i landet. Her skal man heller ikke kritisere den islamske lovgivningen, koranskolene hvor barn blir opplært i sharia – eller annet som kan såre mangfoldet. Derfor vil jeg heller gi noen eksempler på hva ”de marginale”, islamistene, foretar seg i andre land.Her kort fortalt.

Afghanistan: Inntil Taliban ble styrtet i forbindelse med den amerikansk-britiske invasjonen i 2001, hadde islamistene kontroll over 90 prosent av landet i fem år. Kvinneundertrykkelse og voldelige straffemetoder er vanlig hvor Taliban har makt. De forbød også menn å gå med hvite sokker, da dette ville være å tråkke på trosbekjennelsen; det talibanske flagget er et hvitt klede med trosbekjennelsen trykt i svart. Taliban-regjeringen ble anerkjent av De Forente Arabiske Emirater, Saudi-Arabia og Pakistan.

Indonesia: Islamistene i dette øyriket, med Jemaah Islamiyah og Laskar Jihad som de mest kjente, har vist stor iver når det gjelder å utrydde kristne. For en del år siden ble Nord-Molukkene spesielt hardt rammet; kristne ble slaktet ned, deres hjem og kirker rasert eller brent. Andre øyer, som Sulawesi og Java, har også fått merke grusomhetene. I år 2000 ble Lata Lata-folket på Sulawesi angrepet. Skarer av jihad-krigere (islamister) kom sjøveien og angrep med digre kniver, plyndret og satte fyr på husene. De som overlevde angrepene ble tvangsomskåret og tvunget til å be etter islamsk lov. Kirken ble omgjort til moské.

Irak: I landet kalt kristendommens vugge herjer ISIL (også kalt IS). De har kunngjort at de vil gjøre landet fullstendig islamsk, noe som ser ut til å lykkes. De har nylig etablert en egen islamsk stat i landet, hvor også ”nordmenn” har lederroller. Kristne (og grupper fra andre trosretninger) må la seg islamisere eller forlate landet. Hvis ikke blir de avlivet, ofte ved at hodet blir skilt fra kroppen. Langt over halvparten av den kristne befolkningen skal nå ha flyktet fra sine hjem og sitt land. Mange er drept. (ISIL omtales også i norske nyhetsmedier, kanskje fordi ”nordmenn” er innblandet.)

Maldivene: Her har ”de marginale” regjeringsmakt, og det er forbudt ved lov å ha en annen tro enn islam. De få maldiverne som har konvertert til kristen tro, er derfor i en svært vanskelig situasjon om de skal leve ut troen, det vil si – bekjenne Kristus som Herre og Frelser.

Nigeria: Tolv stater i den nordlige delen av landet har innført den strenge islamske lovgivningen sharia. Boko Haram og avleggeren Ansaru har slaktet ned flere tusen kristne, og brent eller bombet deres kirker. Også andre som mistenkes for å tilhøre ”de vantro”, skal utryddes. En søndag i juli (2014) ble fire landsbyer nordøst i landet angrepet; minst 50 kristne ble drept, fem kirker og over 300 hus brent ned. Hittil i 2014 har ”de marginale” utryddet rundt 3500 ikke-muslimer. Kristne samlet til gudstjeneste er særlig utsatt for terrorangrep.

Sudan: De siste tretti årene har ca. 1,5 millioner kristne blitt myrdet. Rundt 200 000 kristne skal være tvunget til å være slaver hos muslimer.

Pal-arabiskstyrte områder: Her vil jeg kort nevne ”de ufarlige marginale” gruppene Palestinian Islamic Jihad, Islamic Jihad Women og al-Aqsa Martyrs’ Brigades. Disse har utført mange blodige terrorhandlinger. Så har vi dagens mest omtalte – Hamas og al Fatah. Sistnevnte er PLOs egen terrorfraksjon; en del av disse kalles nå ”demokratisk valgte politikere”. PLO har gjennom årene vært paraplyorganisasjon for flere terrorgrupper, og har som kjent etterlatt seg en rekke blodbad på veien til Israel. PLO ble grunnlagt i 1964, støttet av Den arabiske liga, med formål å utrydde det jødiske folk. De fleste (evangeliske) kristne er nå drevet ut av Betlehem, på grunn av forfølgelse eller frykt for forfølgelse. PLO har gjort seg fete på Vestens penger, og venter nå bare på å overta hva de kaller islamsk land. Hamas har jo i en årrekke sørget for et intenst rakettregn over sørlige Israel – og i det siste mer langtrekkende angrep. Med avsløringen av de underjordiske tunnelene rettet mot sivile institusjoner i Israel, har islamistene (selv om Norge kaller også terrorister i Hamas ”demokratisk valgte politikere”) bekreftet at utryddelsen av jøder og kristne er tenkt videreført. Kristne arabere og muslimer som støtter Israel, blir skutt. ”Islamsk eiendom” skal inntas ved jihad – fysisk og religiøs makt. Og om man liker å høre det eller ikke: Dette er hva kampen mot Israel alltid har handlet om. Når en moské er etablert, blir byen eller området hvor den er bygd, regnet for å være islamsk eiendom; jf. al Aqsa-moskeen i Jerusalem, bygd ca. 638 e. Kr., da muslimene erobret byen. Senere kom Klippemoskeen (687-691). Og etter hvert andre muslimske gudshus.

Så, jeg tillater meg å insinuere at ”de marginale” arbeider målbevisst for islamisering av områder og land? Ja, og dette er ikke konspirasjonsteorier. Bekreftelsene finnes overalt, også i Europa. I vårt land finnes det ennå bare rundt åtti moskeer registrert (godkjente steder hvor muslimer samles for å be, regnes også for å være moskeer), men det kommer flere, oppmuntret og støttet av myndigheter som forvalter dine og mine penger. Ja, men ”norske” muslimer er vel ikke islamister? Nei, de fleste er nok ikke det. Men det er meget enklere for ”de marginale” å etablere seg i områder hvor islam allerede er representert. Dessverre også for muslimer som tar avstand fra vold. Hvorfor sender islamske land ”rett-troende” imamer til Norge; imamer som støtter sharia, og dermed voldelige straffemetoder? Kontrollerer norske myndigheter lærebøkene i koranskolene like nøye som de saumfarer fagbøker i kristne skoler? Neppe.

Hvordan ”de marginale” – islamistene – oppførte seg i forbindelse med Muhammad-karikaturene, og de alvorlige ringvirkningene dette forårsaket, også for kristne, bør være kjent for de fleste og unødvendig å gjenta. En annen sak: En kjent norsk kristenleder, bosatt i Sverige, fikk for få år siden – av en ”svensk” imam – dødsdom fordi lederen hadde kritisert muslimenes profet Muhammad for å ha giftet seg og hatt sex med en niårig jente (Aisha); noe som er vel kjent. Muslimer i Norge som har konvertert til kristendommen, er også blitt truet på livet av islamister her. Og i disse dager – i den opphetede debatten om konflikten mellom Hamas og Israel, har også kristne og andre debattanter med ”feil” oppfatning blitt grovt sjikanert og noen drapstruet av Hamas-tilhengere. Det er å håpe at Kristus-troende ikke faller for fristelsen å svare med samme mynt.

Blir du forfulgt på grunn av din tro? Dette er et spørsmål kristne i Norge sannsynligvis aldri – eller svært sjelden – blir møtt med. Det kan komme en dag da også vi får oppleve forfølgelser som nevnt ovenfor – fordi vi tror på Kristus. Da er det avgjørende spørsmålet: Vil en kristenhet som har forlatt Ordet og skikker seg som verden gjør, stå oppreist i stormene som kommer?

(kilder: nrk, stefanusalliansen, vg, wikipeda, åpne dører o.a.)