Ad Dagblad-oppslagene: Det har vært en stor oppmuntring å se alle de våkne leserne som forsvarer Document. De tilhører ikke «miljøet», som smaksdommerne omtaler oss som. Det finnes ikke noe «oss». Det finnes derimot ganske mange mennesker som ønsker en annen debatt. De ønsker fair play.

Bruken av ordet «miljø» i negativ forstand er en projisering av venstresidens egen praksis. De bygger «miljø» der folk holder sammen, inkluderer hverandre, men hvor man må betale en pris i form av lojalitet og toe-the-line, følge linja.

Noe slikt eksisterer ikke hos Document. Vi følger ingen linje, har ikke noe krav til lojalitet ut over alminnelig anstendighet.

Det finnes en god og en dårlig borgerlighet. Vi etterlyser den gode. Den er verdt å forsvare: sansen for fair play, for at en sak har mange sider, åpenhet for det uventede, men også i betydningen årvåken for fare. Verdier og mennesker kan gå tapt. Når man har levd noen år, forstår man det romerske uttrykket: «Den som vil bevare freden, må forberede seg på krig». Dette blir utlagt av dagens tolkere som krigshissing. Selv har de nærmest nedlagt Forsvaret. Vi trenger det ikke lenger. Som Alf R. Jacobsen sa om tiden før 9. april: Det var ikke bare en militær, men også en mental nedrustning.

Document er i en slik forstand «opprustning».

Det gleder red. å se at så mange har forstått dette. Ikke minst er det mye humor i kommentarene. Jeg fikk meg mang en god latter. En gang var humoren på venstresiden. Det var mye godt i Hallo i uken. Det var et tegn at programmet ble nedlagt. Nå er bare lengselen etter «verden av i går» tilbake, og det skriver selv unge mennesker lengselsfullt om i Klassekampen.

De som går foran med «opprustning», vil selvsagt få slengt «krigshissing» i ansiktet. Man må bare vite at man står solid plantet med begge bena på bakken, og leserkommentarene viser at det etter hvert er mange som gjør det.

Takk for all støtte. Document fyller en viktig funksjon, og støtten minner oss om det.

Litt malurt i begeret: Det er et misforhold mellom antall lesere og antallet som støtter oss regelmessig. Det minste beløpet, 50 kr, er mindre enn verdien av to kaffekopper. Er ikke Document verdt to kaffekopper i måneden?

Når vi har sagt nei til pengeregnet fra staten og Fritt Ord, forutsetter det en tro på leserne. Hvis et fritt marked skal fungere, må leserne oppdage at «frie borgere» forplikter. Det er sin egen verdighet man tar tilbake. Det er faktisk opp til oss.