Belgiske myndigheter kalte drapene på et israelsk par og to ansatte i det jødiske museet i Brussel for «hatforbrytelse». Det skulle dekke at det handlet om drap rettet mot jøder.

Nå viser det seg at det var målrettet. Men ordet «hatforbrytelse» blekner. Det er et politisk korrekt uttrykk. Dette handler om noe annet. Det er en tidligere kriminell som har vært i Syria og kommer hjem, med våpenkunnskap og ideologisk tanket opp. Han velger seg et mykt jødisk mål.

Det sier noe om hvor sårbare jødene er i det nye Europa. Det sier også noe om hvor bredt jihadistene kan komme til å slå til. I Danmark er det kjent at de har drevet skytetrening på bilder av folk de ikke liker. Det kan være at ordet politisk attentat kan få en helt annen betydning.

Hvor forberedt er myndighetene i de ulike land på en slik mulighet? Svært dårlig rustet vil jeg tippe.

Hva skal personer som måtte frykte at de står på en slik liste foreta seg?

Burde mediene tenke over at de med sin omtale av mennesker kan bidra til at de havner på en slik liste? Ved å omtale mennesker som fiender av islam/muslimer kan de gjøre det. Slik kan debatten komme til å bli påvirket. Folk vil bli enda mer forsiktige med hva de sier. Det skal bare ett politisk attentat til. I det øyeblikk man risikerer å havne på en drapsliste endres alt.

Debatten i Norge har handlet om at man ikke må mistenkeliggjøre Syria-farerne. Thomas Hegghammer sa det kun er et lite antall av dem som kan komme til å bli voldelige. Han tenkte terror. Men drapene i Belgia viser at måltavlene kan bli en større krets. Jøder er en gruppe, islam-kritikere en annen. Men en slik bekymring har vi ikke hørt noen uttrykke, hverken medier, politikere eller politi.

Etter Brussel kan de ikke si de ikke forsto.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂