Kommentar

Hva slags parti er Arbeiderpartiet blitt? Finnmarkingen Karl Eirik-Schjøtt Pedersen har vært statsministerens høyre hånd, med statsråds rang. Når han slutter utnytter han systemet til å få forlenget karantene med full lønn i seks måneder.

Han skal gå på Copenhagen Business School. Den er dyr. 450.000 kroner i året i skolepenger. Schjøtt-Pedersen har likevel råd med sine 600.000 i etterlønn. Med i studieopplegget hører en tur til Kina. Den koster 26.000 kroner og Scjøtt-Pedersen betaler som alle de andre. Men han får seg en overraskelse: Han nektes visum. Det går opp for Schjøtt-Pedersen at kineserne ikke glemmer så lett. At hans politiske karriere forfølger ham.

Hva gjør Schjøtt-Pedersen? Han synes det er urettferdig. Hvorfor skal han bære byrden av hva Thorbjørn Jagland har funnet på? Han skriver til statsministerens kontor og ber om å få utgiftene refundert.

Ved statsministerens kontor har man aldri støtt på en lignende sak. Man er redd den skal danne presedens. Hva om statsråder skal kunne be om dekning av omkostninger de tror kan ha forbindelse med deres politiske arbeid? Schjøtt-Pedersen får nei.

Han synes også det er urettferdig, og puster tungt når han blir spurt av VG. Schjøtt-Pedersen er nå blitt privatperson, og hvorfor skal han bære omkostninger for noe som rammet nasjonen Norge? At han sto på broen og var en del av ledelsen for nasjonen er glemt.

Schjøtt-Pedersen reagerer som et barn: – Hvorfor skal ikke jeg få, når alle andre får?

Det politiske skjønn er blåst vekk. Fellesskapet. Det er kun egen vom som gjelder.

«Da manglende visum åpenbart var knyttet til mitt tidligere arbeid som statsråd ved Statsministerens kontor, at jeg selv ikke har kunnet påvirke dette og at jeg ikke med rimelighet har kunnet påvirke de kostnader som påløp for den kinesiske reaksjonen, tillater jeg meg å be om at utleggene blir refundert av Statsministerens kontor», heter det i brevet fra Schjøtt-Pedersen.

Scjøtt-Pedersen vil ha den omkostningsfrie politikk. Han vil ha i pose og sekk. Han vil høste godene av systemet, også ved å opprette et konsulentselskap som forlenger karantenetiden med full lønn. Men han vil ikke ta noen av konsekvensene ved å ha sittet i regjering.

Schjøtt-Pedersen forstår ikke, eller vil ikke forstå, de mest elementære trekk ved det å være politiker. Det er faktisk en representativ stilling. Med makten følger et ansvar, også etter at man har gått av. Med sitt krav har Schjøtt-Pedersen demonstrert at han ikke vil ta noe ansvar.

Det er den konsekvensfrie politiker. Den samme holdning ser vi hos statsråder og statssekretærer som meldte at de opprettet konsulentselskap og dermed fikk forlenget lønn og karantenetid.

Alle husker hvor mye negativ PR Arbeiderpartiet fikk da Bjarne Hanssen var med å opprette First House. Det revitaliserte kravet om lobbyregister og karantenetid. Stortinget påla 11. mars 2010 regjeringen å utrede et nytt regelverk. Rigmor Aasrud ventet halvannet år før hun nedsatte utvalget med professor i offentlig rett Inge Lorange Backer i spissen. Det gjorde jobben på et halvt år og flertallet gikk inn for at statsråder fikk lobbyforbud i to år. Også de rødgrønne medlemmene var for.

Aaserud forhastet seg ikke. Hun fikk rapporten juni 2012. Først i oktober 2013, like før hun skulle gå av, sendte hun ut forslaget på høring. I mellomtiden var utvalgets innstramminger strøket. Reaksjonene innad hadde vært negative. Fra hvem vil ikke Aaserud si, men når man ser hvem som vil bli konsulenter er det ikke vanskelig å tenke seg: Foruten Scjøtt-Pedersen, Grete Faremo, Strøm Erichsen, Erik Lahnstein (Sp) og Roger Ingebrigtsen.

Aaseruds begrunnelse for å avslå forslagene fra utvalget er syltynn og oser av dårlig samvittighet.

– Vi mener det ikke er riktig å ilegge folk yrkesforbud når de går ut av regjeringen, sier hun.

Per Edgar Kokkvold har snakket om at vi ikke vil ha en kapitalisme der de største trynene som forsyner seg av troa.

Scjøtt-Pedersen legger en naivitet for dagen i sitt brev til Karanteneutvalget, som tyder på at han befinner seg vel og anser kommersiell utnyttelse av sin kunnskap for helt uproblematisk:

«(…) det vil være betydelig interesse i næringslivet for å gjøre nytte av mine råd om hvordan ulike selskaper bør gå fram i forhold til saker som har vært til behandling mens jeg satt som statsråd og i saker som nå kan komme til behandling» skriver Schjøtt-Pedersen, som ble ilagt seks måneders karantene.

Den nye sosialdemokratiske eliten går den blå borgerlige en høy gang. Makta har de kjent og hatt lenge. Nå har de også oppdaget pengene.

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/arbeiderpartiet/de-roedgroenne-vraket-forbud-som-ville-rammet-dem-selv/a/10130862/