Kommentar

Da jeg først ankom Storbritannia med flyttelasset mitt for 18 år siden hadde jeg ikke skjenket britiske navn en tanke. For hvorfor i all verden skulle jeg det? Folk heter da det de heter – eller hur? Vel, så feil kan man ta.
Britiske navn er en studie hvor sosial klasse, religion og politisk bakgrunn kommer til syne.  Barnets navn bør velges med omhu. Og for all del – glem ikke kallenavnet!
Vanligvis er kortversjonen det som blir brukt til daglig. Thomas heter Tom blant venner og kolleger og ukjente (ofte også ektefelle) men moren hans kaller ham sannsynligvis for Thomas. Det kan fort bli litt intimt å bruke hele navnet så et godt tips for å unngå å tråkke i salaten er er å vente å se hva folk presenterer seg som. Kate Middleton er Catherine for nærmeste familie og venner.

 

Vanlige forkortelser som Ben(jamin), Greg(ory), Kev(in), Russ(el), Dan(iel), Matt(hew), Reg(inald) er greie å forholde seg til. Selv Bill (William) og Andy (Andrew) er som regel ikke noe problem. Problemet oppstår først med briter i utlandet som tror at alle kjenner til denne tradisjonen. Bill Bryson ble stoppet på Oslo bussterminal da billetten viste ”Bill” mens passet viste ”William”.  Dette var helt klart to forskjellige personer mente damen i luken.

Verre er det med navn som forandrer seg til det ugjenkjennelige idet Margaret blir til Peggy, Henry til Harry (ganske riktig – prince Harry heter slettes ikke Harry men Henry Charles Albert David), John til Jack osv.  At kortversjoner blir brukt betyr ikke at alle er like begeistret. En kollega ble like dritsur hver gang han ble kalt for Steve (han het Stephen må vite og var en meget elokvent akademiker – og en snobb…).

 

Men hvordan kunne Margaret bli til Peggy? Dette lille diktet gir oss forklaringen:

In search from A to Z they passed,
And «Marguerita» chose at last;
But thought it sound far more sweet
To call the baby «Marguerite.»
When grandma saw the little pet,
She called her «darling Margaret.»
Next uncle Jack and cousin Aggie
Sent cup and spoon to «little Maggie.»
And grandpapa the right must beg
To call the lassie «bonnie Meg.»
From «Marguerita» down to «Meg,»
And now she’s simply «little Peg.»

 

Fra Henry til Harry kan vi stikke innom Shakespeare og Henry V:

Cry God for Harry, England, and Saint George!’ fra Shakespeares Henry V, Act III, 1598.

Harry var navnet som ble alment brukt om Henry i middelalderen. De fleste kongene som het Henry ble kalt for Harry. Fra germansk Haimric (haim-hjem, ric-hersker)

Forvirringen blir total når navneforkortelsen blir unisex. For hvem er nå Sam? Er det Samuel eller Samantha.  Alltid en gru med disse underskriftene i brev. Her tar jeg aldri sjansen på Dear Sir eller Madam, men bruker navnet.   Mine foreldre trodde en gang at min potensielle svigerfar var homoseksuell da de hørte at han var samboer med Phil.  Men Phil viste seg å være Philippa – ikke Philip.

 

Enkelte navn har flere kortversjoner som Elizabeth: Liz, Liza, Lilibeth (dronningen) og Betty. Robert: Rob, Bob, Robbie, Bobby.

 

Det britiske politiet ble startet av Sir Robert Peel i 1829, derav klengenavnet Bobbies for politimenn. Det påstås at de også ble kalt Peelers men det er ukjent for både meg og mine britiske politivenner.

 

Det er mange briter som har flere fornavn. Tre er ikke uvanlig. Jeg antar at foreldrene foretrekker å være på den sikre siden ved å gi barna valget selv siden.  Dette kan gi seg uventede utslag.  Jeg jobber sammen med en som heter Fiona Williams. Personalavdelingen vår insisterer på fullt navn i datasystemet og dermed blir det ikke lett å finne frem til Fiona med mindre du vet at hennes fulle navn er Mary Ann Fiona Williams.  Da kunne man vel søkt på «Williams», tenker du sikkert. Vel, vårt nye IT system sorterer etter fullt fornavn i motsetning til eposten hvor det ”vanlige” navnet benyttes.  Innfløkt, men man blir i det minste kjent med folk!

 

Navnet ditt gir automatisk assosisjoner til hvilken sosial klasse du og dine foreldre tilhører.  Det snobbes oppover og litt sjeldnere nedover.  For svært aspirerende og nybakte foreldre er det viktig å vurdere mobbefaktoren.  Oscar Arlington Harris kan bli i overkant for små skuldre uten det helt store anegalleriet.

 

Typiske jentenavn i kategorien «posh» (fin) : Vivian, Gabrielle, Adelaide, Bianca, Adeline, Priscilla, Serfina, Mathilda, Evangeline, Marcella, Penelope, Alexandria, Claudia, Ophelia, Genevieve, Isabella, Gwendolyn.

 

Guttenavn i samme kategori: Ashby, Nicolas, Bishop, Crawford, Arlington, Asher, Emerson, Lawson, Harley, Harris, Wallace, Watson, Alexander, Sanders, Sterling og Oscar.

 

I andre enden av spekteret har vi: Tracy, Nicky, Jordan (unisex), Leanne, Kimberly, Stacy, Chantelle, Keeley, Candice.  Jentene som jobber i Chippy’n (fish and chips shop) ved siden av jobben min har slike navn.  Frisører likeså (varsko: I UK kreves ingen formelle kvalifikasjoner eller utdannelse for å gyve løs med saks på intetanende frisørkunder).

 

For gutta på nærmeste council estate er populære navnvalg Connor, Reece, Ryan, Scott, Tyler (unisex), Damon og Josh.

 

I 2005 skrev en lærer på The Times Education Supplement Internets side følgende: «I went through my new class list and mentally circled the ones I thought would be difficult.  I reckon I have a 75% hit rate”. Dette skapte rabalder og mange av foreldrene som hadde gitt sine barn «chav» navn likte aldeles ikke at de små englebarna ble forhåndsdømt av lærere som tillot seg å dvele ved personlige erfaringer fremfor å starte med blanke ark, fargestifter og et åpent sinn.

The Daily Mail skrev om saken, les hele historien her.

Ettersom navnet sier så mye om familiebakgrunnen så ville det være rart om det ikke gjorde seg andre utslag også. Og det gjør det selvsagt. Undersøkelser har vist at barn med middelklasse navn som Katharine og Duncan har åtte ganger høyere sannsynlighet for å bestå ungdomsskoleeksamen (GCSE) enn barn ved navn Wayne og Dwaine.

At religion skulle være en faktor i navnevalget var ukjent for meg helt til det skulle være en dåp litt lenger ut i min britiske familie.  På spørsmål om de hadde tenkt på noe navn kom svaret bastant: «It will be a good catholic name». ????? Vel, han ble døpt Ryan. Vi får håpe at læreren ikke gjennomgikk klasselisten med rød penn før skolestart.

 

Hver region har også sine favoritter. I Wales kan jentene hete Gwawr (uttales Goaoer), Angharad, Blodwen eller Anwen.  For guttene er det Alwyn, og overraskende Andreas (walisisk for Andrew), Dai og Emyr.   Walisiske navn og stedsnavn er i en klasse for seg og man trenger profesjonell trening for å kunne uttale dem korrekt. Spesielt interesserte kan finne mer her og  her.  

 

I Skottland finner man spesialiteter som Innghinn (Inngunn?), Cailleach, Fia, Tyra, MacKenzie (her gjelder å velge ektefelle med omhu eller beholde pikenavnet – MacKenzie MacKenzie høres ut som et advokatfirma) Guttene har navn som Angus, Alec, Murdock, Lindsay, Bruce og Kenneth.

I Nord-Irland finner vi listen over «good catholic names».

 

Etnisitet spiller også en stor rolle: Jamal og Ebony er neppe etniske hvite briter.

 

Det politiske aspektet ved navnevalg ble belyst forleden i The Daily Mail:

Konservative velger navn med følgende konsonanter: K, D, B og T. De høres tøffere ut.  Liberale velger mykere navn med A-endelser og mange L’er.

Vi har tilsvarende tendenser i Norge hvor Marte, Marie og Thea signaliserer foreldrenes politiske ståsted.

 

Da er forhåpentligvis mysteriet med britiske fornavn blitt oppklart for hver en “Tom, Dick and Harry” eller var det Thomas, Richard og Henry?