Nytt

Mellom 42.000 og 60.000 bilbranner, en stagnerende økonomi og en svak president gjør at Michael Hintze, sjefen for et av London Citys største hedgefond, CQS, advarer investorer mot utviklingen i Frankrike. Hintze tar de nevnte utviklingstrekkene som uttrykk for at Frankrike og hele EU-sonen er på vei mot ei økonomisk krise på et høyere og farligere plan, som han kaller det, ifølge den britiske avisa The Telegraph.

Hintze sier at voksende sosial uro, særlig blant ungdommen, kan hindre den franske regjeringen i å gjennomføre de reformene som han mener må til for å få landet ut av det økonomiske uføret.

 -Et uttrykk for den økende misnøyen blant ungdommen er økningen i tallet på bilbranner. Tall fra det franske innenriksdepartementet viser at det ble satt fyr på 1.193 biler i en to-dagers-periode ved nyårstider. Tallet på bilbranner i løpet av et år ligger på mellom 42.000 og 60.000, skriver Hintze i et notat til sine investorer.

Misnøyen som får drivstoff fra en økende arbeidsledighet, skaper en kraftig vekst i støtten til småpartiene, mens meningsmålingene viser et kraftig fall i populariteten til president Francois Hollande, fra 61 prosent under valget til 27 prosent i dag.

I likhet med andre økonomer mener Hintze at Frankrikes økonomi lider under euroregimet som svekker landets produktivitet og produksjonskostnader. Hintzes oppskrift er likevel i samsvar med den kuren som EU’s sentrale økonomer foreskriver, offentlig kostnadskutt, reduksjon i tallet på offentlige ansatte, mindre skatter, pensjonsreformer (les: reduserte pensjoner) og arbeidsmarkedsreformer (les: mer mobil arbeidskraft og færre faste ansettelser).

Men Hintze er nokså ”snill” i sin beskrivelse av stoda i Frankrike. I mediene kan man daglig lese og høre om oppsagte arbeidere som stormer nedlagte fabrikker i protest mot å bli arbeidsledige. Venstreradikale krefter organiserer massemøter der de kritiserer Hollande for ikke å være nok venstreradikal, mens høyreradikale samlet folk til protest mot en utvikling som de ser på som en trussel mot den franske sivilisasjon. Adgangen for homofile til å inngå ekteskap har ført til daglige demonstrasjoner der til sammen hundretusener av mennesker har deltatt, og protestene mot ordningen ser ikke ut til å svekkes. Rabiate feminister angriper katolikker på åpen gate ved å kle seg naken, og i kirker og katedraler slynger de ut obskøniteter mot kirkegjengerne.

Og økonomiske skandaler i den politiske klassen er med å ruinere respekten hos menigmann for politikerne. For en måned siden ble finansminister Jerome Cahuzac siktet for skattesvindel. Den tidligere innenriksministeren, Claude Gueant, er anklaget for å ha hvitvasket penger for det tidligere libyiske diktaturstyret, og Hollande er en skam for landet, kan man lese i magasinene.  Der sammenligner man også dagens situasjon med tilstandene i Frankrike i 1789 og sammenligner Hollande med Ludvig den 16., noe som selvsagt er en ahistorisk, tåpelig og irrelevant sammenligning. Men det de fleste franskmenn er enige om, er at landet er inne i en nedgangsperiode og i oppløsning. Da er det mer naturlig å se til en av landets store samfunnstenkere for å finne begreper som dekker situasjonen, nemlig sosiologen Emile Durkheim og hans begrep anomi. En anomisk samfunnstilstand oppstår når reglene som styrer atferden til samfunnsmedlemmene, går i oppløsning. Og det er kanskje det som nå er i ferd med å skje i Frankrike der La Gloire Francaise blir mattere og mattere for hver dag som går.