Nytt

Den britiske innenriksministeren Theresa May har undertegnet en ny avtale med Jordan som sikrer Abu Qatada en rettferdig rettergang i Jordan. Flere fremstøt for å få utvist Qatada har mislykkes fordi domstoler har ment at hans rettssikkerhet ikke er garantert.

Nå håper innenriksminister May å ha inngått en vanntett avtale. Men prosessen vil ta flere måneder.

Britain has signed a new legal treaty with Jordan in the hope of being able to deport a cleric accused of being Osama bin Laden’s «right-hand man in Europe» later this year, the interior minister has said.

The British government has for years been unable to deport Abu Qatada back to his native Jordan, where he is wanted on
terrorism charges, because judges have said evidence obtained through torture could be used against him.

«I have signed a comprehensive mutual legal assistance agreement with Jordan,» Home Secretary Theresa May told parliament on Wednesday, a day after a court rejected the government’s latest appeal of a judicial decision to block Abu Qatada’s extradition to Jordan.

«The agreement also includes a number of fair trial guarantees … I believe these guarantees will provide the courts with the assurance that Qatada will not face evidence that might have been obtained by torture.»

The new treaty is expected to be ratified by the Jordanian and British parliaments by the end of June, but May said it could still take several months to secure Abu Qatada’s deportation.

The case has been embarrassing for the Conservative-led government, which wants to appear tough on security and immigration, and in particular for  May, who has been tipped as a future party leader.

A year ago, she said she was confident that Abu Qatada, whose sermons were found in a Hamburg flat used by some of those who carried out the September 11, 2001 attacks on the United States, would «soon» be on a plane out of the country for good, but judges have ruled otherwise.

 

Koste hva det koste vil

Abu+Qatada

I Stavanger Aftenblad kunne vi den 25.april lese at den britiske regjeringen er så desperate etter å bli kvitt Abu Qatada, at den vurderer å droppe menneskerettighetskonvensjonen.  Den skriver videre at:

«Britene slapp inn palestineren Omar Mahmoud Othman, med jordansk pass, i 1994 og gav han asyl. Siden har de angret. Abu Qatada, som han nå er kjent som, var nemlig ingen hvem som helst forfulgt muslim. Han hadde sterke bånd til Al-Qaida og Osama bin Laden. Det skulle også vise seg at den rabiate predikanten fungerte som en åndelig for Mohamed Atta, lederen av gruppen som gjennomførte terrorangrepet mot USA.

Tony Blair har rast over ham, Gordon Brown har fortvilet på grunn av Qatadas fortsatte tilstedeværelse i Storbritannia, og statsminister David Cameron har direkte innrømmet at «blodet koker fordi han fremdeles er i landet.»

Innenriksminister Theresa May har gjort det til sin personlige oppgave å få Qatada ut av landet. Koste hva det koste vil.

For ett år siden lovet hun parlamentet at hun ville få satt den rabiate predikanten på et fly til Amman med en enveisbillett i løpet av et år.

Siden den gang har det ikke blitt spart på omkostninger eller juridiske og diplomatiske bestrebelser. Saken har vært hos Europadomstolen, hos britisk høyesterett og hos den spesielle appelldomstolen for asylsaker. Seneste denne uken avviste tre dommere å la innenriksministeren anke saken igjen. Selv om de anerkjenner at Abu Qatadas tilstedeværelse kan være problematisk, fastholder de i dommen at «tortur alltid er et onde», og at «det faktum at mannen er terrorist eller en trussel mot rikets sikkerhet ikke er relevant i den forbindelse.»

Dette har nå gjort den britiske regjeringen så desperat at en talsmann for David Cameron bekreftet i går at regjeringen

«ser på alle muligheter», inkludert en midlertidig forbigåelse av menneskerettighetskonvensjonen.

Theresa May jobber uavbrutt videre for å få sendt Abu Qatada ut. Hennes seneste tiltak kom i går, da hun kunngjorde i det britiske parlamentet at hun nettopp har arbeidet med en ny samarbeidsavtale med Jordan, som skal gi ferske garantier for at Qatada får en rettferdig rettssak.»

Lone Theils Aftenbladet/Politiken

Hvem sine interesser?

Det er interessant å se hvordan man argumenterer for at en terrorist skal få bli i et vestlig land. For her er det noen premisser man hviler på, men som man sjelden drøfter eksplisitt. Legg merke til at beskyttelsen av terroristen kommer i første rekke, det er han domstolen er opptatt av. Men hvordan er det blitt slik, hva kan det komme av at domstolene i vår tid ikke vurderer folkets sikkerhet? Har ikke folket noen rettigheter? Er ikke folket lenger suverent og herre i eget hus?

I tilfelle Qatada sier retten følgende:

-Qataba er en terrorist og en trussel for rikets sikkerhet, men en utlevering kan medføre fare for tortur, altså er det uakseptabelt.

Legg merke til hvordan domstolen overser den sikre belastningen det er for rikets innbyggere at denne personen blir boende, en person som har brutt alt det vi kan kalle av samfunnskontrakter med de øvrige innbyggere. Uavhengig av dette, hevder retten at Qatadas rettigheter skal komme i fremste rekke.

Rikets fredelige innbyggere skal altså være forpliktet til å leve under en konstant trussel, men dette faktum blir aldri vurdert av hverken domstoler eller politikere. Det vi ser er at umoralen ved å la terrorister få lov til å bli her, terrorister som utgjør en sikker fare for vår egen befolkning, aldri blir vurdert opp mot risikoen terrorister løper ved å bli utlevert.  Det er et aldri så lite paradoks at de rettighetene man tilkjenner Qatada, ikke blir tilkjent det britiske folk som gruppe. Gruppen skal lide under mulig tortur fra Qatada, men Qatada skal ikke lide under mulig tortur fra Jordan.

Det vanlige argumentet for at personer som Qatada skal få bli, er at vi har inngått internasjonale konvensjoner som forbyr oss å utlevere noen til stater der tortur eller dødsstraff er en mulig konsekvens. Men har folkets representanter lov til å inngå avtaler som er i strid med folkets interesser? En stats ledelse skal ha folkets interesser for øye, ikke mulige internasjonale konsekvenser som et resultat av brudd på inngåtte avtaler.

Selv når det kommer til muligheten for dødsstraff bør dette prinsippet gjelde. For Storbritannia er det moralsk riktig å utvise Qatada. De skal ikke la Jordans mulige umoralske valg hindre dem i gjøre det som er moralsk riktig for dem.

Det er påfallende hvordan Storbritannia, som i fortiden visste svært godt hvordan man skulle bli kvitt uønskede elementer, nå påfører sin egen befolkning uante farer, bare fordi folkestyret har mistet sin kraft. Uten offentlig debatt har nasjon etter nasjon oppgitt sin mest suverene rett, retten til å bestemme i eget hus.

Hva kommer det av at vi lenger knapt drøfter grunnlaget for staten; folket og dets suverene posisjon overfor makthaverne?

 

http://www.aljazeera.com/news/europe/2013/04/201342504718946147.html