SVs Inga Marte Thorkildsen kunne fredag 16. mars fortelle partiets landsmøte at:

I dag kan jeg avsløre at vi innfører et nytt prinsipp i barnevernet. Det er et prinsipp som skal ta utgangspunkt i om barnet har det bra og vokser opp i omgivelser som støtter barnets utvikling. Det biologiske prinsipp skal ikke hindre barn i å vokse opp i omgivelser som trygger barnet. Mors og fars rett til å være foreldre skal ikke gå på bekostning av barns rett til trygghet.

Hun pekte på at fagfolk, forskere og barnevernsbarn har uttalt at det prøves for lenge og for mye før barn får starte på nytt et annet sted.

Hensynet til barnet har blitt for svakt, og hensynet til foreldrene har blitt for sterkt.

Dette er en naturlig konsekvens av en ekteskapslov der man har konstruert begreper som medmor og medfar. Med den nye ekteskapsloven kan ikke staten forholde seg til biologiske foreldre på en eksklusiv måte. Innføringen av medmoren baner i prinsippet vei for at det vi kaller omsorgspersoner får forrang foran biologiske foreldre. Det viktigste blir at barna vokser opp i miljøer som staten mener «støtter barnets utvikling.» At det innebærer at foreldrene bare blir barnepassere på vegne av det offentlige, bør ikke overraske noen. Kvinnene blir fødemaskiner, og menn blir donorer.

Med Inga Marte Thorkildsens holdning er det opp til ulike myndighetspersoner å vurdere hva som støtter barnets utvikling. Det er et rent instrumentelt syn på barnet. Barnet er ifølge Thorkildsen født til å utvikle seg til noe (helst til nytte for staten), ikke til en relasjon med sine foreldre, søsken, besteforeldre osv. At SV har et annet syn på hva som støtter barnets utvikling enn for eksempel KrF, bør ikke overraske noen, men slike meningsforskjeller kan nå få avgjørende konsekvenser. En slik ideologisering av barnets funksjon betyr en stor maktoverføring fra foreldre til stat. Ingen foreldre kan være sikre på at de får beholde sine barn, alt avhenger av om de oppfyller kravene om gode nok omgivelser. Ja, barna er ikke lenger foreldrenes, de er statens.

Et annet avslørende poeng ved talen til Inga Marte Thorkildsen er hennes holdning til foreldres rett, kontra barnas rett. Legg merke til at Thorkildsen ikke snakker om barnas rett til biologiske foreldre. Det synes som om hun mener at dette er en rett foreldrene har tilranet seg. Dersom du tenker nøye over den holdningen, vil du oppdage at hele den kjønnsnøytrale ekteskapslovens ideologi ligger her. Det å være foreldre er ikke lenger noe du er, men en rolle du spiller så lenge staten mener du oppfyller visse kriterier. Og barnas binding til sine biologiske foreldre blir uvesentlig, den er sosialt konstruert og bør egentlig ikke bli for sterk, for husk at omsorgspersoner er noe som lett bør kunne skiftes ut.

Vi trenger en ny regjering så raskt som mulig. Barnas beste er ikke det SV drømmer om. Barnas beste er i trygge omgivelser sammen med mor og far. Det burde ikke være nødvendig å peke på slike selvfølgeligheter, men i 2013 er det sosialistene som har definisjonsmakten, og for dem er respekten for det naturlige fraværende, de har blitt guder i egne liv. Problemet er at de også vil bli det i ditt og mitt.