EU-toppene la torsdag frem en plan for ekte økonomisk og monetær union, som ser for seg at EU-parlamentet skal spille rollen som demokratisk forum der lover og budsjetter vedtas.

Skrivet fra Marios Barroso, Herman von Rompuy, m.fl. foretar en original fortolkning av subsidaritetsprinsippet, som sier at avgjørelser skal tas på det nivå som berøres, f.eks. regionalt, og ikke nasjonalt. Siden EUs vedtak nå blir sentraliserte, og nasjonale budsjetter skal underordnes et transnasjonalt EU-budsjett, er det bare rett og rimelig at EU-parlamentet får tildelt rollen som det sentrale parlamentet der diskusjoner pågår.

At EU-parlamentet har lav tillit blant Europas innbyggere synes ikke å affisere Brussel-lederne.

Man er nesten fristet til å kalle planene for en tilbakevenden til opplyst enevelde. Det eksisterer ingen europeiske offentlighet, ingen europeisk debatt, ingen europeisk politikk, et parlament vil i denne sammenheng bli en stor vits. I realiteten vil det være det samme som avskaffelsen av demokratiet. At det i det hele tatt kan foreslås i den krise EU befinner seg i, varsler dårlig for evnen til å løse problemene. Man dynger på med mer av medisinen som gjorde pasienten syk.

The paper – put together by EU council president Herman Van Rompuy and published Thursday (6 December) – lays out a loose time framework for achieving «genuine economic and monetary union.»

In a section entitled democratic legitimacy and accountability – the section itself is an acknowledgement of the how the issue has moved up the political agenda – the paper notes that the one of «guiding principles» is that democratic control should happen at the «level at which the decisions are taken.»

It points out that while state budgets are at the «heart» of parliamentary democracies, national assemblies «are not in the best position» to take the «common interest» of the union into account.

«National budgetary policies are a matter of vital common interest,» says the paper.

It will be the European Parliament that «first and foremost» will be given more oversight powers as more economic and monetary powers are given to the EU level.

Meanwhile, MPs will need to carve out a role for themselves in the two-way dialogue between member states and the European Commission on how national budgets should best be spent and what reforms needs to be undertaken.

Man håper å binde opp nasjonalstatene via spesielle kontrakter som forplikter statene å gjennomføre de reformer EU mener er nødvendige. Disse kontraktene vil bli bindende. Skulle EU få vedtatt en slik struktur kunne man nesten snakke om en reføydalisering.

EU officials believe that all euro states should eventually be obliged to sign up to reform «contracts» as a way of ensuring that unpopular structural changes are made – building still further on the already powerful budgetary oversight powers that the European Commission has been given since the onset of the financial crisis.

These contracts would be the result of «intense dialogue between each member state and EU institutions» and would run to several year – although they could be changed if the government changed.

It says parliaments would have to approve the contracts in order to ensure «national ownership» and the arrangements themselves would have to be detailed and specific enough for MPs to be able to tickbox the reforms being made.

http://euobserver.com/political/118438