Nytt

President Mohamed Morsi banket gjennom den nye grunnloven som er laget av en konstitusjonsforsamling uten sekulære, liberale eller moderate. Morsi viser ingen tegn til å ville søke forståelse med opposisjonen. Det mobiliseres tvert om til massedemonstrasjoner for å vise hvem som har flertallet bak seg.

Brorskapet har en oppfatning av demokrati om at flertallet ikke bare bestemmer. Det er en winner-takes-all oppfatning. Opposisjonen har bare å finne seg i hva flertallet bestemmer.

Raniah Salloum har en god artikkel i der Spiegel om islamistenes mindset. De forstår ikke kritikken. De vil det beste og opposisjonen bør eller vil med tiden forstå det. Derfor er det ingen grunn til å bakke.

 

The Muslim Brotherhood shows no signs of comprehending why there is a surge of resistance to them throughout Egypt. They cannot fathom why part of the population is outraged over what they say was a power grab.

Rekkefølgen av hendelser er interessant: først meklet Morsi frem våpenhvile mellom Israel og Hamas, som skaffet ham goodwill internasjonalt. Så opphevet han alle maktbegrensninger og ga seg selv immunitet.

 

Last Friday, President Morsi issued decrees that granted him authoritarian powers and gave the controversial assembly drafting the country’s new constitution virtual immunity from the courts. On Thursday, he signed the draft constitution that had been composed by his fellow Islamists after the angry liberal members of the body had withdrawn from it in protest. Egyptians will now vote on whether to accept the draft constitution in a national referendum that must be held within 30 days.

Når grunnlovsforslaget er mer islamistisk enn den gamle, blir folk skeptiske. De ser en sammenheng mellom fremgangsmåten og innholdet: intoleranse og maktbrynde og totalt blottet for selvkritikk. Folk frykter religiøst diktatur.

The draft contains several vague, controversial articles that would allow Muslim clerics to make decisions that effect Egyptians’ private lives. Liberals, secularists and Christians fear that Egypt could soon become a religious dictatorship. And the fact that Morsi wants to ram it through without making any concessions has only heightened their worries.

Selvrettferdige ofre

Brorskapet har en religiøs-politisk-kader-oppdragelse, som minner om leninistenes. Det er alltid de som er ofre, og fordi de virkelig ble forfulgt under Mubarak og Nasser, har de rett. At det ene ikke nødvendigvis følger av det andre, trenger ikke inn. De er impregnert mot selvkritikk. Det er særkjennet ved en religiøs-politisk bevegelse. De har rett, og de andre vil forstå det. Derfor må ikke Brorskapet vike.

De som kritiserer Brorskapet og er mot dem er tapere, de er tilhengere av det gamle regimet.

Raniah Salloum har besøkt Marhalla el-Kobra, en by to timers reise nord for Kairo, der opposisjonen angrep Rettferd og Frihetspartiets kontorer (Brorskapets parti) tirsdag. Her traff hun en Brorskaps-kader Saif Abdel-Fatah

«We are getting rid of the Mubarak regime,» says Abdel-Fatah, referring to the 30-year dictatorship of former Egyptian President Hosni Mubarak that fell victim to pro-democratic uprisings in early 2011. «The only people criticizing us are the jealous losers.»

Like many of his fellow members of the Muslim Brotherhood, Abdel-Fatah views himself as a «genuine revolutionary» and points out that the Mubarak regime persecuted his fellow Islamists for decades. Indeed, President Morsi makes frequent mention of the time he spent in prison under Mubarak. Such stories are meant to lend him credibility among those who might find him lacking in charisma.

The Muslim Brotherhood members view themselves as the good guys. And they write off anyone with opposing views as a backer of the old regime.

Maktkamp

Det er ingen tvil om at det var en reell maktkamp mellom presidenten og Brorskapet og dommerne, som ble oppnevnt under Mubarak. Men de var ikke bare fiender av det nye Egypt, de kunne være en motvekt til maktmisbruk. De kunne også blitt skiftet ut over tid. I stedet valgte Morsi et kupp: å avsette forfatningsdomstolen.

Det skjedde etter at forfatningsdomstolen i juni kom til at det nyvalgte parlamentet, der islamister og salafister hadde et stort flertall, var ulovlig valgt.

In June, the country’s Supreme Constitutional Court dissolved the elected lower house parliament, which was dominated by the FJP and other Islamist parties, citing a flaw in the election law.

Egypterne hadde levd ett år med en militærjunta som styrte dem. Men blir det bedre av at makten nå er konsentrert i presidentens hånd?

First it was the military council that served as Egypt’s interim power that usurped legislative power, and now it is Morsi.

Forkjøpet

Forfatningsdomstolen skulle søndag ha kommet med en kjennelse om forfatningsforsamlingen var legitim. Den kjennelsen kom Morsi i forkjøpet med sitt indre kupp torsdag.

The Supreme Constitutional Court was expected to rule on Sunday that the constitution-drafting assembly was invalid. Some, but not all of its justices had good ties to the old regime. But the fact that Morsi openly declared his hostility toward the entire judiciary and unceremoniously declared himself above the law will probably drive an even deeper and more dangerous wedge between the countries executive and judicial branches.

En egen oppfatning

Solloum beskriver Brorskapets særegne oppfatning av flertallsstyre – det er et flertallstyranni. Denne oppfatning deles av både kaderen i lokalbyen og Morsi selv.

 

«Who was elected?» Abdel-Fatah asks. «The judges or us?» Indeed, the Muslim Brotherhood subscribes to a very particular understanding of the law, arguing that the judiciary should be independent of and stand above changing political majorities. «We received 40 percent in the lower house of parliament. We have the majority,» Abdel-Fatah continues. Likewise, if you combine their share of the parliamentary vote with that of the party of the ultraconservative Salafists, the figure climbs above 65 percent. Given these results, the Muslim Brotherhood members now believe that they enjoy the support of the vast majority of Egyptians. Indeed, in an interview published on Thursday in the US news weekly Time, Morsi said: «I think more that 80 percent, 90 percent, of the people in Egypt … are with what I have done.»

Morsi’s political understanding doesn’t seem to include the belief that compromise and consensus-building are a natural part of politics, that is important to get the opposition on board, especially when it comes to the kinds of far-reaching decisions like the ones Egypt currently faces. Instead, he apparently views democracy as purely a matter of majority rule rather than something concerned with allowing the people as a whole to rule. His winner-takes-all mentality seems to ignore the fact that respecting the minority is also part of majority rule. He gives no consideration to the extreme distrust from the opposition, which itself is hardly willing to make concessions.

Hvis dette er innstillingen er det logisk å innkalle til massedemonstrasjoner for å vise hvem som har flertallet bak seg. At dette polariserer og eskalerer situasjonen på et tidspunkt da Egypt trenger stabilitet og samhold, synes ikke å affisere Brorskapet, og det er nok en vurdering som utlandet vil bli urolig av. Brorskapet sitter på et økonomisk konkursbo, og burde minst av alt provosere opposisjonen.

Den er svak, uorganisert, splittet. Det er trolig langt flere bak Brorskapet, men spørsmålet er hvordan man definerer denne støtten. Den er passiv, religiøs, samtykkende, men ikke nødvendigvis til alt Morsi har gjort. Mange kan ikke lese og forstår ikke hva Morsi har gjort. Det er de utdannede og faglærte som gjør det, og de er ikke i flertall.

Slik driver Morsi og Brorskapet en kile inn i det egyptiske samfunnet. Måten grunnloven er kjørt gjennom på, vitner nettopp om den prioritering av politisk islam som utlandet fryktet. Brorskapet viste pragmatisme da det fremforhandlet våpenhvilen forrige uke. Verden pustet lettet ut og trodde Brorskapet var noen man kunne gjøre business ved. Så kom kuppet, så grunnloven og nå massemobiliseringene. Det lover ikke godt.

 
Religious, Stubborn and Confident Egypt’s Islamists Power Through Resistance

By Raniah Salloum in Mahalla el-Kobra, Egypt