Sakset/Fra hofta

Høsten 1942 ble samtlige av våre jødiske naboer på Møhlenpris i Bergen hentet av det norske politi for å bli en del av ”Den Endelige Løsning”. I forbindelse med den årlige minnemarsjen den 26. november, er det gjerne på sin plass å sette ”ansikt” på hvem disse var. Da vil jeg, som den gang var 8 år, forsøke å dele med dere hva jeg husker (noe lest meg til) fra denne norskstyrte tragedien.

Først vil jeg fortelle om en nydelig sommerdag nederst i Nygårdsparken i 1942, hvor en stor del av Mølenprisbeboerne var samlet for å nyte noen fredfulle timer sammen. Der, bare et lite steinkast fra engelskmennenes viktigste bombemål i Bergen, Marineholmen, glemte innbyggerne på Møhlenpris krigen en stakket stund. De voksne koste seg sammen, de små barna matet endene og de litt større barna terget svanene eller badet i fontenen. Jeg husker spesielt min 2 år gamle bror Ole og hans to jevngamle jødiske lekekamerater, Harry og Samuel, som lå farlig nært vannet og matet gullfiskene. Min mor og mødrene til lekekameratene hans, hadde et svare strev med å holde dem klar av vannet, men latter og glede var det i massevis.

Men akk, høsten og novemberdagene 1942 kom også til Bergen og plutselig ble vi alle gjort oppmerksom på en ”fare” vi ikke ante noe om, jødene. Det førte til at historien videre for disse tre viltre guttene og mødrene deres ble så forskjellig fra hva noen den gang kunne fantasere om.

Min mor, levde til hun ble 93 år og fikk 6 barn, en rekke barnebarn og oldebarn. Min bror Ole lever i beste velgående og har stor glede av et meningsfylt og fint liv. Han har barn og barnebarn, som alle gir ham glede og trivsel i hverdagen. For Harry og hans 24 år gamle mor, Edith og for Samuel og hans 25 år gamle mor Ida, ble alt annerledes.

 3. mars 1943 bar mammaen Edith Rabinowitz Reichwald sin lille sønn Harry og mammaen Ida Becker sin lille sønn Samuel sammen inn i gasskammeret i Auschwitz. Der møtte de en annen mamma fra Møhlenpris, Cecylia Myller 35 år, som kom leiende på sin 10 år gamle datter Berta.  Den 14 år gamle sønnen til Cecylia, Oscar, måtte spasere alene inn i gasskammeret like i nærheten fra der hvor moren og søsteren forsvant.  

Men tilbake til Minnemarsjen, så begynner den ved den tidligere buekorpsgutt 28 år gamle Harry Scheer og hans 36 år gamle bror Carl sin bolig nederst i Wolfsgaten. Disse hadde to andre brødre, 23 år gamle Leonard og 43 år gamle Benjamin, som alle møtte døden i Auschwitz.  Harry og Benjamin ble begge gasset i hjel 2. mars 1943, Leonard ble gasset i hjel 15. mars 1943, mens Carl var den som fikk leve lengst, til 7. juni 1943.

Vi går videre til familien Reichwald bolig i Prof. Hansteensgt. 86 for å hedre Harry og Ediht, som tidligere nevnt møtte døden den 3. mars 1943, samt Herschel Rabinowitz 51 år, som ble drept allerede 22. des. 1942.

 Så opp til Welhavensgt. 73 og der skal vi hedre Alice Borinsky 50 år, som ble drept 3.mars 1943 og Paul Borinsky 61 år, som ble drept 1.sept. 1942.

 Videre passerer vi Johanneskirkens menighetshus, hvor kjelleren fungerte som tilfluktsrom under krigen og kommer til Welhavensgt. 62 for å hedre Hans Paul Huszar 28 år, som måtte bøte med livet 16.2 1943, selv om han var praktiserende katolikk. Hans kvalifikasjoner for ”Den Endelige Løsning” var at 3 av hans besteforeldre var jøder.

Neste stopp er ved Welhavensgt.36 (nå revet), for å hedre tidligere nevnte Ida og Samuel Becker, samt pappaen til Samuel, Israel Josef Becker 26 år. Hans dødsdag er ikke kjent.

Siste stopp er ved tidligere Møhlenprisbakken 4a, som er revet for å gi plass til Puddefjordsbroen. Der hedrer mann de tidligere nevnte Berta, Oscar og Cecylia Myller

 Når det gjelder årets marsj, hvor Kåre Willoch og Audun Lysbakken skal være hovedtalere, velger jeg som den jødiske musikeren Paul Goldstein å ikke delta. Han finner det utålelig å fremføre sitt faste oppdrag med å avslutte marsjen med å lese en jødisk bønn, med disse to spesielle ”Israel Vennene” tilstede. Jeg finner det heller ikke særlig musikalsk å marsjere i takt med dem og utsetter min markering til mars neste år, siden det er den mnd. i året 1943 da de fleste av våre jødiske naboer ble gasset i hjel.

 

Med hilsen

Arne Dahl

Bergen.

 

 

Denne artikkelen sto opprinnelig i avisen Dagen. Document.no takker Dahl for tillatelse til republisering.

Les også

-
-