Nytt

To afghanere flytter til Kristiansand, den ene blir norsk statsborger. En dag begynner de å smugle illegale innvandrere fra Italia til Tyskland — i minst ett tilfelle også til Norge.

En vakker dag blir de oppdaget, tiltalt og dømt til fengselsstraff. Idet nyheten kunngjøres, kaller VG dem tre ganger for «kristiansandere», og i overskriften omtales den ene som «nordmann».

Men de er, moralsk sett, ingen av delene.

* * *

En naturalisert statsborger som ved kriminell adferd begynner å motarbeide interessene til sitt nye land, har i grunnen brutt sin del av samfunns­kontrakten med dette landet, som har åpnet døren for vedkommende. Men i Norge kan man ikke lovfeste fratagelse av statsborgerskap i slike tilfeller, for våre lover krever — i alle fall i teorien — at man løses fra sitt opprinnelige statsborgerskap innen man får et norsk sådant. Fratagelse av det norske ville dermed gjøre vedkommende statsløs, hvilket er et menneskerettsbrudd.

Det er grunn til å spørre om vi er tjent med vårt nåværende system. Det norske statsborgerskapet henger tilsynelatende ikke særlig høyt blant innvandrere fra Vesten, mens det er særdeles populært blant personer fra den tredje verden.

I 2011 fikk 14.300 personer norsk statsborgerskap, et antall som tilsvarer noe under en fjerdedel av antall nyfødte. Om man ser på Statistisk sentralbyrås figur over hvor flesteparten av disse kom fra, er vi så sikre på at det blir de svenske, baltiske og polske innvandrerne som i det lange løp vil sette sitt preg på Norge?