Nytt

Verdens niende største økonomi California, nærmer seg insolvens med syvmilsskritt der byrådet for byen Stockton som ligger like sør for delstatens hovedstat Sacramento forbereder seg på å levere en såkalt chapter 9, metoden for offentlige instanser å slå seg selv konkurs på, melder Huffington Post. Byen med 300 000 innbyggere er i (mindre) godt selskap, en nærliggende by Vallejo, slo seg konkurs allerede i 2008. Men det er ikke før storbyene Oakland og LA følger etter at det virkelig vil merkes. Utenfor solstaten kan i samme åndedrag nevnes både Detroit Michigan og Harrisburg Pennsylvania av amerikanske byer på konkursens rand, men listen ender ikke der.

“Next year, we expect to pay more for retiree health insurance than for our current employees,” kan Stocktons administrerende leder (en oppnevnt stilling som ikke må forveksles med ordfører) Bob Deis meddele som en av årsakene, og fortsetter med å kalle det hele en “Ponzi Scheme”.

Og det er gunstige pensjonsplaner for offentlige ansatte som virkelig utgjør loddet om nakken på Californias skrantende økonomi der man så underskuddet skyte i været i februar, til 96 milliarder fra allerede solide 54 milliarder kroner nærmest over natten, da statens budsjettkontor kunne melde å ha gjort en feilberegning. – Som gjør at Guvernør Jerry Brown nå spår kutt i skole, politi og helsevesen.

Det er vanskelig å beregne fremtidige pensjonskostnader da de avhenger av mange variabler, men et moderat anslag ligger på nærmere 1600 milliarder, hvor det høyeste anslaget er det dobbelte melder Reuters, noe som bringer California til toppen blant USAs allerede gjeldstyngede delstater. Samtidig er frynsegodene blant dagens offentlige ansatte en stadig økende utgift, i tillegg til en arbeidsledighet på skyhøye 11,9 prosent, som også medfører store kostnader.

Den store forskjellen mellom California og et land som Hellas, som sliter med problemer av en lignende art, er imidlertid at der europeiske land for tiden undergår en smertefull prosess hvor strenge kutt gjennomføres, riktignok nærmest gjennom tvang av andre europartnere, går California motsatt vei. Republikanerne nekter å innføre økte skatter, mens demokratene nekter å kutte utgifter. Sistnevnte ønsker faktisk å øke dem ytterligere.

Der Guvernør Brown på ene siden forespeiler kutt i skole og velferd, nekter han på den annen å oppgi sine planer om et lyntogsprosjekt som potensielt ville ruinert selveste oljefondet. «Vi må forberede oss på veksten» sier han.

Men det ender ikke der. Så mye som 2000 bedrifter i året forlater California grunnet høye skatter og høye ansettelseskostnader, California er tredje sist på en nasjonal undersøkelse om forretningsvennlighet. Med på lasset drar de med seg store deler av den arbeidende middelklassen, noe som forlater staten med en styrtrik Hollywood elite, en stor og økende andel som lever i fattigdom samt en svulmende offentlig sektor.  

Før veksten kommer, har man et utfordrende arbeid i å lokke disse tilbake.