Kommentar

Æresrelatert vold i det omfang som Ikwro dokumenterer undergraver de grunnleggende frihetene, ikke bare til kvinner i Storbritannia, men til hele det britiske samfunn.

Det sier noe om de langsiktige konsekvensene av en definert multikulturalisme som har lukket øynene for de negative sidene ved importerte kulturer, og nektet å knesette britiske standarder.

Nå står myndighetene overfor formidable oppgaver med å gi innvandrerjenter sine rettigheter. Mange liv er blitt ødelagt.

Maktavståelse

Med sin blinde tilnærming har myndighetene i realiteten avstått makt og suverenitet til innvandrermiljøene. Æresvolden gjelder ikke bare kvinner. Den betyr at den britiske stat lukker øyene for at det etableres praksis på de britiske øyer som bryter radikalt med ikke bare lover, men også verdigrunnlaget som Storbritannia bygger på.

Denne praksis er ikke lovbrudd i tradisjonell forstand. Når mediene presenterer æresvolden kan man fristes til å sammenligne med tilsvarende vold fra andre menn mot kvinner. Politisk korrekte er raske til å påpeke de andres vold, dvs innfødte briters vold i nære relasjoner, fyll og mishandling.

Men den æresrelaterte volden er annerledes: den er kollektiv og den bygger på et system. Den underordner individet gruppen og sier at individer som ikke underordner seg skal disiplineres med vold, om så drepes.

Dette er et forsøk på å etablere en helt ny lov på britisk jord.

Når britiske menn slår kona har de liten støtte fra venner og familie. Det skjer som individuelle handlinger, og selv den som forøver volden vet at det er lovbrudd.

Men den æresrelaterte volden er kollektiv, og det ligger en tilsidesettelse av og et opprør mot britisk lov og britiske verdier. Man sier at man ikke akter å hverken respektere og overholde britiske normer.

Æresrelatert vold har dermed et element av subversjon, både politisk og sosialt i seg. Man vil innføre en ny lov på de britiske øyer. Miljøene sier at de ikke respekterer hverken loven eller myndighetene. Det er en åpen utfordring av det britiske samfunn. Miljøene sier kvinnene tilhører dem. Kvinnene tilhører ikke seg selv. Miljøene bryter dermed samfunnskontrakten som gjør staten til invidets beskytter.

Dette er i realiteten å utfordre det britisk samfunn på det mest grunnleggende vis. Man innfører en ny suverenitet.

Individuelt ville det ikke bety så mye, men kollektivt får det store konsekvenser i takt med stigende innvandringsbefolkning.

I realiteten innføres apartheid.

Jo, større problemet blir, jo mer vil også ikke-muslimske kvinner være truet. Det skjer allerede på lokalplan, der ikke-muslimer må tildekke seg, og ikke kan gå alene, eller opptre beruset. Alt dette vil være oppførsel som gjør dem til fritt vilt.

Noe av den samme dynamikken er til stede i alle europeiske byer med økende muslimsk befolkning.

Overfallsvoldtektene i Oslo og befølingsvoldtekstene er dermed ikke isolerte hendelser. De er varsler om noe mer. At kvinner må tilpasse seg, endre oppførsel, og dermed normer, hvis de skal få være i fred.

Feks. ikke gå alene på gaten når kvelden faller på.

Kvinner i Oslo har allerede tatt høyde for disse risikoene. Det skjer en tilpasning. Den er gradvis. Den skjer ut fra sikkerhet, men umerkelig aksepterer man truslene som gitte faktum, og denne aksept gjør at overfallsvoldtektsmennen virker som spydspiss for en økende sosial kontroll av kvinner.

Menn kan late som ingenting, men også deres makt og autoritet undergraves: det er noe av det mest fundamentale ved et moderne samfunn som rokkes hvis kvinners frihet knebles. Hele det moderne samfunn bygger på kvinners frihet, også at den utnyttes i kommersiell øyemed. Nå kan store billboards av avkledte kvinner henge over kvinner som enten er tildekket eller må ta andre forholdsregler for å passere: fordi det er innførte en annen norm på gaten der reklameboardsene henger, og denne normen er ekspanderende.

Islam sier at kvinnene er deres ære, og at de derfor vil beskytte den kollektivt. Men dermed kolliderer de med vestlig individualitet. Hvis Vesten aksepterer at kvinnene tilhører islam har Vesten i realiteten kapitulert. Det vil være en maktavståelse og en innrømmelse som gradvis vil undergrave Vesten innenfra.

Skal man dømme etter tallene fra Storbritannia har utviklingen allerede kommet langt.

Tallet på nær 3000 æreslaterte voldssaker handler derfor om noe langt mer enn disse 3000 kvinnene. Det handler om samfunnets fremtid.