En av Sveriges mest erfarne etterretningssjefer, Olle Frånstedt, sier i et intervju med bladet FOKUS at Olof Palme ga ordre om å bryte alt samarbeid med CIA og i stedet innlede samarbeid med KGB.
At Palme hadde en ideologisk innretning som gjorde ham skeptisk til USA og sympatisk til regimene og ideologiene i øst, er kjent. Men at han skal ha tatt aktive politiske skritt for å bryte samarbeidet med amerikanerne og i stedet innlede samarbeid med KGB, er høyst oppsiktsvekkende og sensasjonelt. Det ville betydd at Sverige skiftet side i den kalde krigen.
Sverige var offisielt nøytralt, men samarbeidet med NATO og – har det vist seg – mer omfattende enn man har visst om.
Det er den danske journalisten Bent Blüdnikow som i en artikkel i avisen B.T. går gjennom intervjuet med Frånstedt.
Frånstedt satt helt i toppen av svensk etterretning i en årrekke.
Olle Frånstedt var i en årrække ledende medabejder i Säpo og blev siden politimester.
….
Frånstedt er født i 1930 og blev håndplukket til Säpo i 1962. Fem år senere blev han chef for Bureau B i Säpo, som tog sig af de operative aktiviteter. Han var chef for kontraspionagen frem til 1978. Han blev nævnt i en række af de spetakulære sager i Sverige i 1970erne, herunder IB-affæren, hvor forfatteren Jan Guillou afslørede en privat efterretningsorganisation, der samarbejdede med den militære efterretningstjeneste, og han var dybt involveret i aktionen mod de tyske terrorister, der i 1970erne besatte den tyske ambassade i Stockholm for at få de tyske terrorister Andreas Baader og Ulrikke Meinhof befriet. Det er altså en mand, der har haft stort ansvar for Sveriges sikkerhed, der nu taler frit ud og hans udtalelser har vakt stor opsigt i Sverige.
Når man leser Frånstedts karakteristikk av Sverige på 70-tallet, kan man ikke unnlate å se paralleller til dagens politiske situasjon: Forvaltning og spesielt politi og sikkerhetstjeneste ønsket å være nøytrale, men følte et politisk press fra Palme og hans administrasjon. Spesielt var dette beklemmende for sikkerhets- og etterretningstjenestene, som hadde et samarbeid med vestlige tjenester, spesielt CIA og amerikanerne. Det var ikke mulig å stå på vennskapelig fot med begge parter. Det kunne man late som, utad, men ikke operasjonelt.
Det er denne grensen Palme ser ut til å ha krysset, ifølge Frånstedt. Det var altså ikke bare ord. Palme ga aktivt ordre om at Sverige skulle skifte side i den kalde krigen. Dette må få konsekvenser for bedømmelsen av Palme og Sverige under Palmes ledelse.
Forslaget om at tage kontakt med KGB blev formidlet af Olof Palmes gode venner i Sikkerhedsapparatet. Det var chefen for den militære efterretningstjeneste Birger Elmér og Säpos øverste chef og den senere Palme-undersøger Hans Holmér. Gennem disse to mænd blev Frånstedt opfordret til at søge kontakt med KGB.
Samlet liste
Dette dramatiske skifte startede med, at Frånstedt af Palme blev bedt om at lave en fortegnelse over alle CIA agenter i Sverige. Det skete på et møde mellem Olof Palme, Frånstedt og Säpos daværende chef Carl Persson. Efter mødet sagde Persson, at han var meget bekymret. De blev derfor enige om ikke at nøjes med CIAs folk, men lave en samlet liste også over KGBs, Mossads og andre tjenesters folk i Sverige. Og Frånstedt undlod bevidst at angive navne, kun antal.
Med denne ret ubrugelige liste mødte han op til møde med Olof Palme. Med på listen havde han med vilje nævnt en amerikansk professor H. i Sverige, der var blevet hvervet af KGB:
– Ingen kunne misforstå min pointe. Jeg overgav listen til Olof Palme, han læste den igennem, mens jeg sad i kontoret og jeg så, hvordan han begyndte at skære tænder. Til sidst smed han listen på bordet og sagde blot at mødet var slut. Jeg vidste, at han kendte og omgikkes denne professor H… Efter et år blev jeg kontaktet med den besked at afbryde samarbejdet med CIA.
Frånstedt sier at han nektet å følge ordre. Etterretnings- og sikkerhetstjenestene var helt avhengig av samarbeidet med Mossad og CIA. Det var Mossad som ga svenskene tipset som førte til arrestasjon av Sovjet-spionen Stig Bergling. Man avbryter ikke samarbeidet med venner for å innlede samarbeid med fienden.
Frånstedt understreger, at der var et intensivt samarbejde med andre sikkerhedstjenester som f.eks. det israelske Mossad. Säpos måske største succes, nemlig afsløringen af den svenske sovjetspion Stig Bergling skete udelukkede, fordi Säpo fik oplysninger af Mossad:
– Vi havde aldrig taget Stig Bergling hvis ikke Mossad havde kontaktet mig og fortalt om en aflytning, Mossad havde lavet mellem en sovjetisk agent og en svensker. Mossad gav os alle oplysninger de havde om Sverige, hvilket viste, at de havde tillid til os.Frånstedt siger, at oplysninger om svenske statsborgere ikke blev givet videre til hverken USA eller Israel, men at den slags informationer gik videre til både Norge og Danmark. Den slags informationsudveksling var ikke sanktioneret af den svenske regering eller Rigsdag.
Her berører Frånstedt problemer som også er aktuelle i dag: Den politiske ledelse har lagt føringer som gjør det vanskelig for politi og etterretning å utføre arbeidet. Det er politiske føringer, som manglende vilje til å identifisere truslene, og operasjonelle begrensninger, f.eks. innskrenket adgang til innhenting og utlevering av informasjon.
Parlamentarikerne levde i en feelgood-virkelighet. Det var godt for dem å vite at systemet ikke tillot politisk overvåking, men tjenestene ble dermed nødt til å bryte loven for å gjøre arbeidet, slik Frånstedt gir eksempler på.
Palme og venstresiden likte ikke Sveriges operasjonelle samarbeid med NATO, USA og Israel. På samme måte har særlig norske medier i en årrekke drevet en kampanje mot CIA, USA og Israel.
Palmes ordre om å bryte samarbeidet med CIA er det mest dramatiske bevis hittil på hvor langt man var villig til å gå.
Den samme Palme betraktet tjenestene som politisk upålitelige, og altfor USA-vennlige. Det var et element av gjensidig mistillit, men det var Palme som hadde den politiske makten.
Hva skjer når presset blir så sterkt at ansvarlige og kompetente medarbeidere innen politi, justis, forvaltning, etterretning ikke får utført jobben og slutter eller presses ut? Da snakker vi om institusjonelle forandringer som får langtidsvirkninger.
Det samme kan skje innen skole, utdanning, helse, forsvar, kirke, osv.
Palme hadde en oppfatning av mennesker som «venn/fiende» og enten er du med meg eller mot meg.
«Palme blev drevet af sin politiske patos og det gik ud over os.»
Frånstedt siger, at Palme anså ham for at være alt for USA-begejstret og højreorienteret, og at Palme derfor ville have styr på Säpo:«De der ikke var med Palme var imod Palme.» Frånstedt siger, at han selv var politisk neutral, og rygter om at han ville formidle våben til juntaen i Grækenland og lignende var rent opspind, men at Palme troede på det.
Den venstreorienterte retorikken har i alle år mistenkeliggjort overvåkingspolitiet og politiet generelt. De ble betraktet som politisk suspekte. Nå kommer opplysninger som viser at det var de som mistenkeliggjorde som hadde en skjult agenda.
Den så folk som Frånstedt, men de hadde ikke noe sted å gå med den, og de måtte i praksis gjøre ting som økte mistenkeliggjøringen, hvis ikke ville de ikke være lojale mot landets verdier og interesser. Det var et stort dilemma, og først nå kommer avsløringene. Det bør få konsekvenser for analysen av den politisk korrekte ideologien som preger dagens samfunn.
Frånstedt havde som mange andre i Säpo stor mistillid til den socialdemokratiske statsminister Olof Palme. Om Palme siger Frånstedt:
– Jeg havde mistillid til ham, fordi han forsøgte at få os til at afbryde samarbejdet med CIA og indlede et samarbejde med KGB. En statschef som siger noget sådant er fanget i i russernes garn eller bevæger sig i det mindste inden for deres interessesfære. Det tyder på, at han havde til hensigt at ændre den svenske forsvarspolitik, som slog fast at truslen mod Sverige kom fra Øst – hvilket styrede vort arbejde. Sverige tilhørte Vesten, selv om vi ikke var i NATO. En statsminister skal ikke drive sin egen udenrigspolitik, men det gjorde Olof Palme.
Efterretningschef: Olof Palme ville samarbejde med KGB
les orginalen:
Spionjägaren som kom hem till kylan