Sverigedemokratenes leder Jimmie Åkesson benyttet gårsdagens partilederdebatt i Riksdagen til å snakke om problemene knyttet til den altfor høye innvandringen og de toneangivende politikernes ansvar for dette, samt hvordan svensk innvandringspolitikk peker seg ut som ekstrem i europeisk sammenheng.

Under replikkvekslingen etterpå bruker Lars Ohly fra Vänsterpartiet et hjerteskjærende eksempel på en person som er blitt nektet familieinnvandring til Sverige av den sittende regjering, til å vise hvor mye han äcklas av opposisjonspartiet SD, som vil redusere familieinnvandringen generelt, enda de holder muligheten åpen for at den aktuelle personen med SDs politikk ville hatt krav på opphold i kraft av større tilknytning til Sverige enn til annet land. Ikke desto mindre oppkaster Ohly seg, uvisst i kraft av hva, til en slags moralsk overdommer og kaller SD for «vidrig».

Kristdemokraternas Göran Hägglund kritiserer Jimmie Åkesson for å snakke om oss og dem, altså være splittende, men selv foregir han å ha et helt annet og mye bedre menneskesyn enn SD, tilsynelatende uten å se hvor splittende det virker, ei heller hvor splittet Sverige er blitt aldeles uten Åkessons hjelp.

Det er noe intellektuelt, moralsk og politisk hjelpeløst over det hele som, til tross for den dårlige behandlingen av SD og deres sympatisører, påkaller medynk. For Åkesson må det kjennes godt å bli beskutt uten å bli truffet.