Regjeringen har lagt frem et forslag til ny åndsverkslov som åpner for at hvem som helst kan begynne registrering av IP-adressene til personer man mistenker for ulovlig fildeling.

Loven inneholder flere bestemmelser som kan gis et helt annet innhold i den nye kontekst som er oppstått etter 22/7.

IKT-foreningen brukte ordet «overvåking» om lovforslaget. Når man vet at mange etter 22/7 har ivret for at det må iverksettes politisk overvåking av høyresiden, er det grunn til å se med kritisk blikk på en lov som flytter grensene for registrering av IP-adresser og utlevering av navn fra nettleverandøren.

Hanskene av

En katastrofal hendelse som 22/7 utløser et ønske om å gjøre noe, det kan også fylle eksisterende lover med nytt innhold.

Etter 9/11 vedtok Kongressen the Patriot Act, og Dick Cheny uttalte de berømte ord: the gloves are off. Man ser tendenser i Norge til noe av det samme.

Det vil selvsagt være en tanke som er fjernt fra det offisielle selvbildet. Man gjør ting i Norge på en litt annen måte. Men det kan være grunn til å spørre om aktpågivenheten er mindre fordi kontrollen innføres i den gode saks navn.

Det finnes ingen direkte link mellom forslag til ny åndsverkslov og 22/7, men de forslag som loven åpner for, kan få en helt annen kraft etter 22/7.

Høringsrunden ble avsluttet sist fredag. Advokatene Eirik Djønn og Marius Graasvold hadde sist onsdag (28. september) en artikkel i Dagens Næringsliv. Her kom det frem sider ved lovforslaget som tør være ukjent for de fleste.

For å samle bevis mot fildelere skal rettighetshaverne til film, musikk og annet materiale få mulighet til å registrere internettadressen (IP-adressen) til en abonnent som mistenkes for ulovlig fildeling, og få utlevert abonnentens identitet slik at vedkommende kan forfølges rettslig.

Denne typen informasjon regnes som sensitiv, og registreringen forutsatte tidligere konsesjon fra Datatilsynet. Etter departementets forslag skal det nå være tilstrekkelig å sende melding til tilsynet før registrering tar til. Dette er svært betenkelig, all den tid det er tale om opplysninger om mulige straffbare forhold som den registrerte har en tungtveiende interesse i blir behandlet på en forsvarlig måte og ikke spres på for mange hender. Det kalelr på en konkret vurdering og fortsatt konsesjonsplikt.

Videre foreslår departementet at abonnenten ikke skal varsles før én måned etter at retten har besluttet at hans eller hennes identitet skal utleveres.

At faren for bevisforspillelse i enkelte tilfeller kan gi grunn til å holde abonnenten utenfor i en begrenset periode er vi ikke uenig i. Vi har imidlertid svært vanskelig for å forstå hvorfor departementet fratar domstolene muligheten for å utøve skjønn i slike saker. Hovedregelen etter dagens tvistelov er at abonnenten skal varsles ved utlevering, men at retter etter en konkret vurdering kan bestemme at dette kan utsettes.

Forfatterne mener departementet har en feilaktig oppfatning av at ISP, nettleverandøren har et interessefellesskap med abonnenten, når faktum er at leverandørens interessefellesskap i de fleste tilfeller vil være rettet mot rettighetshaver.

Forøvrig er metoder som brukes for registrering av IP-adresser til forveksling lik det som i strafferetten omtales som provokasjon, det vil si hvor politiet «frister» en mistenkt til å begå et lovbrudd for deretter å pågripe vedkommende. Dette er ikke tillatt i norsk rett.

Opplysningene som samles inn i saker om ulovlig fildeling vil bl.a kunne brukes som bevis i straffesaker.

Det synes som man her åpner for en praksis på området fildeling som kan overføres på feks. overvåking av meninger og ytringer som det er kastet et mistankens skjær over. Poenget er ikke at politiet vil ta initiativ til dette, men det kan være sterke stemmer i offentligheten som krever en slik overvåking. Hvis man har det lovmessige instrumentet, kan det overføres fra ett område – fildeling – til et annet.

Hvis man kan kreve abonnentens identitet utlevert, kan det gjøre anonymitet på nett illusorisk og frykten for å uttrykke seg, vil bli større.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.