Ideologiske miljøaktivister som Greenpeace har aldri gått av veien for å bruke sterke visuelle virkemidler i sin kamp mot genmodifiserte organismer, en kamp som de delvis får støtte til også av nasjonale regjeringer, til tross for at en rekke velkjente produkter — herunder tradisjonsrike, autentiske merkevarer som parmesan-ost — i årevis er blitt fremstilt ved bruk av f.eks. genmodifisert soya, uten at skadevirkninger er blitt påvist.

Hva enten det var tilslutning til denne ideologien eller lite gjennomtenkt proteksjonisme som var årsaken, nedla Frankrike i 2008 forbud mot dyrking av en type genmodifisert, insektresistent mais kalt MON810, utviklet av det amerikanske bioteknologiselskapet Monsanto. Lignende tendenser er også observert i Italia, hvor en usalig miks av uvitenskapelig overtro — noe kirken har poengtert i sitt samtykke til genmodifisert mat — og misforstått lokalpatriotisme har gjort seg politisk gjeldende.

I forrige uke viste EU-domstolen i Luxembourg at den ikke lar seg affisere av Greenpeace-propaganda, hva enten den består av illsinte maiskolber eller menneskefostre inne i tomater. For torsdag 8. september slo domstolen fast i en kjennelse at Frankrike ikke hadde rett til å nedlegge et slikt forbud uten at helse- eller miljørisiko var blitt sannsynliggjort vitenskapelig. I en tid hvor det gjøres mye dumt i EU, er det en glede av og til å se unionen på sitt beste.